NEW MOON!!!

Endelig, dagen er her. Jeg har sett New Moon. Jeg hadde forberedt meg på en skuffelse, for det er det nesten alltid når man ser filmen etter å ha lest boken. Men jeg var slett ikke skuffet. Filmen var helt fantastisk! Jeg tror faktisk aldri før jeg har opplevd å ikke være skuffet. Men så har jeg vel heller aldri før opplevd å være så besatt av et fenomen.



Denne filmen var ti ganger bedre enn Twilight, og det sier jo litt, ettersom jeg har sett Twilight minst ti ganger. Mens Twilight (og nå snakker jeg kun om filmene) er litt for dyster og sakte til at jeg helt klarer å tro på romantikken og forholdet mellom Edward og Bella, så er New Moon mye mer lystig og morsom. Det kan nok fort skyldes at Edward nesten ikke er tilstede, men er blitt "erstattet" med Jacob. Og mens Edward er litt for overbeskyttende og ansvarlig er Jacob en lys og varm person som liker å ha det moro.



Jeg var veldig fornøyd med at Chris Weitz, regissøren, ikke har lagt til noe særlig i forhold til bøkene. Han har stort sett, handlingsmessig, holdt seg til det som står i boka, og har fått med en del av dialogene. Han har også lagt inn mange morsomme replikker, noe jeg satt stor pris på. Den ene tingen han har lagt til, da, skulle han bare latt være. Når Bella og Jessica er på kino og Bella ser en gjeng som hun "tror hun kjenner", går hun i boka bare så vidt bort og snakker med dem, og får der sin første Edward-hallusinasjon. Mens i filmen setter hun seg på motorsykkelen til en av dem, og blir kjørt en runde i gatene. Og det ble bare tåpelig. Bella ville ikke ha gjort det. (Jada, jeg vet at hun bare er en karakter i en bok, og at jeg ikke egentlig kjenner henne, men jeg tror virkelig ikke hun ville funnet på det.)

De har til og med klart å gjøre Edwards avskjed mye tristere enn den var i boka. Eller, ikke egentlig selve avskjeden. Mer tiden etter at han har dratt. I boka ble jeg litt irritert på Bella for at hun ikke engang prøvde å komme over ham, og jeg syntes Stephenie Meyer hadde gitt deppingen hennes litt for mye plass. Men i filmen var det knall. Eller, det var det jo ikke. Det var trist. Jeg begynte nesten å gråte, men så kom Jacob og strålte som en annen sol, og da var alle sorger glemt.

Det var også noen bomerter når det gjaldt oversettelsen, men de var bare komiske. "The cold ones" ble i teksten oversatt som "de kalde åndene". Jeg og venninnen min som jeg satt ved siden av snudde oss mot hverandre da vi oppdaget dette og ristet oppgitt på hodet. "Herregud" sa vi i kor og lo litt. Etterpå gjorde hun meg også oppmerksom på at de hadde skrevet at Harry Clearwater døde av hjerteslag. Det har jeg aldri hørt om før.

Og Charlie er like genial som før, med sine små kommentarer, og det samme er Emmet, selv om han naturlig nok ikke får mye tid på lerretet (er det sånn det skrives?). Men nå kom jeg på at jeg er litt skuffet over klesstilen til Alice. Særlig når de er i Italia hos Volturiene (se bildet under). Jeg synes det var et aldeles u-Alicesk antrekk, hun som alltid er så elegant. Hmm, det er mulig det bare var jeg som synes det.

Filmen har vært omtalt som "skikkelig jente-action". Og da ikke nødvendigvis med positivt fortegn. Men det tror jeg virkelig ikke gjør noe, for i hvert fall i dag var det stort sett bare jenter som var i kinosalen. Tenåringsjenter. Og noen gutter, men da alltid i følge med kjæresten sin.

Så, nå har jeg fått påfyll til Twilight-senteret i hjernen min, og kan gå og drømme søte drømmer om vakre vampyrer og kjekke varulver.

Good night, sleep tight!