Slumber party!

Oi, nå følte jeg plutselig et skikkelig behov for å arrangere en pysjamas-fest. Jeg har nemlig funnet det perfekte antrekket til en slik fest hos H&M. Se bare på denne uendelig vakre nattkjolen.



Og de supersøte tøflene som passer så fint til.


Så da vet du hva du kan føye til på ønskelisten min, mamma:)

Tidenes beste naturfagtime

Akkurat i dag ble naturfag oppgradert til mitt yndlingsfag nummer 1. Det varer kanskje ikke så veldig lenge. I dag kom nemlig læreren med den fantastiske beskjeden at vi skulle bruke dobbeltimen på å se i mikroskop. Ved lyden av disse magiske ordene ble jeg brått rykket ut av en litt sløv og trøtt mandagsstemning og rett inn i Twilight-rus. Vi holder nemlig på med arv for tiden, og derunder inngår mitose i løkceller, og jeg fikk skikkelig hjertebank ved tanken på at jeg skulle få prøve å studere anafase, profase og metafase. Hvis du ikke skjønner hva jeg snakker om har du sannsynligvis ikke sett Twilight mange nok ganger, men her er altså scenen jeg snakker om:




Og det var tydeligvis ikke bare jeg som tenkte i de baner. En gutt i klassen sa da han gikk for å hente gruppas mikroskop: "Å, nå fikk jeg skikkelig Twilight-stemning." Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg tror han er den eneste i klassen som er i nærheten av å være like besatt av Twilight som jeg er.



Det viste seg snart at det var ikke løkceller vi skulle se på. I hvert fall ikke i dag. I dag var det bare innføring i hvordan man bruker et mikroskop, ettersom det var nytt og ukjent for de fleste. Men jeg håper sterkt og inderlig at vi senere skal se på mitose i løkceller, og da skal jeg absolutt sørge for at jeg setter meg sammen med en gutt som er villig til å snakke engelsk, og dessuten late som om han har vært bortreist noen dager. Også skal jeg blafre med øyenvippene for å få læreren til å skjønne at det er en kjempegod idé at han gullakkerer en løk og gir den til dem som løser oppgaven fortsatt.

En tidlig morgen med julestemning

Jeg våknet klokken sju i dag og var helt uthvilt, og full av julestemning. Kanskje julestemningen hang igjen fra lunsjen i går? For da spilte de nemlig julemusikk i kantina, det var skikkelig koselig. Så nå sitter jeg her i senga og hører på julemusikk og drømmer om myke pakker under juletreet med Kari Traa ullundertøy.






Kari Traa har virkelig utrolig mye fint i kolleksjonene sine, også er det litt sprekere farger enn det som ofte er vanlig.

Jeg går rundt med konstant lyst på godteri, for på gjesterommet står smågodt til 250 godteposer og sprer vinduderlige dufter. Vi skal nemlig senere i dag pakke godteposer til julegrantenningen som er i morgen, hvor speiderne skal være smånisser og dele ut godteposer. Det er noe vi gjør hvert år, og det er skikkelig morsomt, synes jeg.

The Lovely Bones

Pappa viste meg traileren til en film som har premiere i USA 11. desember. Den heter "The Lovely Bones" og jeg håper den kommer til norske kinoer også. Hvis ikke kommer den jo på DVD etterhvert. Her er traileren:



Den ser ganske trist ut, men jeg synes den ser bra ut. Nå må jeg øve til spanskprøven, ettersom jeg har skrinlagt min egen, lettvinte idé fra forrige innlegg.

(Åå, så irriterende. Nå ser jeg jo at YouTube-videoen tydeligvis var for bred for bloggen min. Noen som vet hvordan jeg kan få fikset det?)

Drømmemannen

Vi skal ha spanskprøve på torsdag og i dag fikk vi litt informasjon om prøven. Vi får sannsynligvis noen valgfrie oppgaver hvor man kan skrive om enten norske mattradisjoner, dialog på restaurant eller om drømmemannen/kvinnen. Og da tenkte jeg at jeg skulle skrive om drømmemannen min.

Prøven min vil da se omtrent slik ut:

El hombre de mis sueños

Jacob Black.

Pia

Og så kunne jeg kanskje klippet ut et bilde og limt på.
Problemet er bare at vi skal skrive minst 75 ord. Og jeg har av en eller annen grunn en følelse av at å skrive Jacob Black 38 ganger ikke vil gi toppkarakter. Så da står jeg igjen med enten norske mattradisjoner eller restaurant-dialog. Men hvordan er egentlig de norske mattradisjonene? Fårikål er vel typisk norsk, men det tar vel heller ikke 75 ord. Eller, ikke for det, fårikål på spansk er noe sånt som carne cordero cocida con col, så jeg trenger jo ikke å skrive så mye annet hvis jeg skriver det noen ganger.

Nei, jeg ender vel opp med å skrive en dialog på en restaurant. Og det er jo helt greit, jeg kan jo la kelneren tilfeldigvis være ganske lik en viss indianergutt...

NEW MOON!!!

Endelig, dagen er her. Jeg har sett New Moon. Jeg hadde forberedt meg på en skuffelse, for det er det nesten alltid når man ser filmen etter å ha lest boken. Men jeg var slett ikke skuffet. Filmen var helt fantastisk! Jeg tror faktisk aldri før jeg har opplevd å ikke være skuffet. Men så har jeg vel heller aldri før opplevd å være så besatt av et fenomen.



Denne filmen var ti ganger bedre enn Twilight, og det sier jo litt, ettersom jeg har sett Twilight minst ti ganger. Mens Twilight (og nå snakker jeg kun om filmene) er litt for dyster og sakte til at jeg helt klarer å tro på romantikken og forholdet mellom Edward og Bella, så er New Moon mye mer lystig og morsom. Det kan nok fort skyldes at Edward nesten ikke er tilstede, men er blitt "erstattet" med Jacob. Og mens Edward er litt for overbeskyttende og ansvarlig er Jacob en lys og varm person som liker å ha det moro.



Jeg var veldig fornøyd med at Chris Weitz, regissøren, ikke har lagt til noe særlig i forhold til bøkene. Han har stort sett, handlingsmessig, holdt seg til det som står i boka, og har fått med en del av dialogene. Han har også lagt inn mange morsomme replikker, noe jeg satt stor pris på. Den ene tingen han har lagt til, da, skulle han bare latt være. Når Bella og Jessica er på kino og Bella ser en gjeng som hun "tror hun kjenner", går hun i boka bare så vidt bort og snakker med dem, og får der sin første Edward-hallusinasjon. Mens i filmen setter hun seg på motorsykkelen til en av dem, og blir kjørt en runde i gatene. Og det ble bare tåpelig. Bella ville ikke ha gjort det. (Jada, jeg vet at hun bare er en karakter i en bok, og at jeg ikke egentlig kjenner henne, men jeg tror virkelig ikke hun ville funnet på det.)

De har til og med klart å gjøre Edwards avskjed mye tristere enn den var i boka. Eller, ikke egentlig selve avskjeden. Mer tiden etter at han har dratt. I boka ble jeg litt irritert på Bella for at hun ikke engang prøvde å komme over ham, og jeg syntes Stephenie Meyer hadde gitt deppingen hennes litt for mye plass. Men i filmen var det knall. Eller, det var det jo ikke. Det var trist. Jeg begynte nesten å gråte, men så kom Jacob og strålte som en annen sol, og da var alle sorger glemt.

Det var også noen bomerter når det gjaldt oversettelsen, men de var bare komiske. "The cold ones" ble i teksten oversatt som "de kalde åndene". Jeg og venninnen min som jeg satt ved siden av snudde oss mot hverandre da vi oppdaget dette og ristet oppgitt på hodet. "Herregud" sa vi i kor og lo litt. Etterpå gjorde hun meg også oppmerksom på at de hadde skrevet at Harry Clearwater døde av hjerteslag. Det har jeg aldri hørt om før.

Og Charlie er like genial som før, med sine små kommentarer, og det samme er Emmet, selv om han naturlig nok ikke får mye tid på lerretet (er det sånn det skrives?). Men nå kom jeg på at jeg er litt skuffet over klesstilen til Alice. Særlig når de er i Italia hos Volturiene (se bildet under). Jeg synes det var et aldeles u-Alicesk antrekk, hun som alltid er så elegant. Hmm, det er mulig det bare var jeg som synes det.

Filmen har vært omtalt som "skikkelig jente-action". Og da ikke nødvendigvis med positivt fortegn. Men det tror jeg virkelig ikke gjør noe, for i hvert fall i dag var det stort sett bare jenter som var i kinosalen. Tenåringsjenter. Og noen gutter, men da alltid i følge med kjæresten sin.

Så, nå har jeg fått påfyll til Twilight-senteret i hjernen min, og kan gå og drømme søte drømmer om vakre vampyrer og kjekke varulver.

Good night, sleep tight!

Ooh salige langhelg!

Helg er noe av det beste som finnes, og langhelg er ennå bedre. Og det har vi altså nå. Lærerne har planleggingsdag, og den kunne vel vanskelig vært bedre timet; New Moon-premieren er jo i morgen! Herregud, som jeg gleder meg!

Jeg har alltid likt helgene, men nå er det sånn at på slutten av hver uke trenger jeg disse fridagene helt desperat. Og heldigvis er det ingen lekser denne helgen, slik som det var forrige helg. Alle leksene jeg holdt på med er levert inn, og prøven jeg leste til er fint overstått. Vi fikk den faktisk tilbake i dag, og den gikk riktig så bra. Det var geografi, og jeg fikk seks. Veldig fornøyd med det. Faktisk var klassen så flink at læreren nesten mistenkte oss for å ha jukset. Men vi hadde ikke det altså. Vi er en gjeng englebarn med glorier. I hvert fall de fleste.

Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg ikke skal bli syk. Jeg føler nemlig at jeg hele dagen har vært omgitt av folk som ikke har gjort annet enn å nyse og hoste. Ja, ja, blir jeg syk så blir jeg det. Det er bare det at det hadde passet ekstremt dårlig denne helgen. Men jeg føler meg helt fin nå altså.

Nå skal jeg ta en tidlig kveld og ladde opp til i morgen. Jeg må være fullt uthvilt så jeg virkelig kan nyyyte filmen. Jeg vurderer å ta med meg noe å skrive ned alle replikkene, så jeg får pugget dem. Men da kan det jo hende at jeg går glipp av noen sekunder med Taylor Lautner, og det må vi for enhver pris unngå. Så jeg får vel bare vente til den kommer på DVD med å øve inn replikkene.

God natt og god helg!

Helg = fri? Nå, nei du.

Jeg har helt siden skolestart vært positivt overrasket over leksemengden. Jeg trodde vi skulle få mye mer lekser enn på ungdomsskolen, særlig siden vi stort sett hadde veldig lite lekser på ungdomsskolen. Men jeg har en følelse av at det nå fram mot jul kommer til å være et skikkelig lekseras fulgt av en haug med prøver.
Jeg har stort sett ikke noe i mot lekser, men når det blir sånn at man er nødt til å gjøre lekser i helgene, så har jeg noe i mot det. Og denne helgen har jeg mye lekser. Jeg må lese en novelle i norsken, gjøre 11 oppgaver i naturfag, lese til en prøve i geografi som er på mandag, begynne på en innlevering i matte og i tillegg gjøre en heidundrende stor oppgave i naturfag. Vi fikk beskjed om å skrive ned alt vi spiste en dag pluss all aktiviteten den samme dagen, og så regne ut om vi får i oss omtrent like mye energi som vi bruker.

Så, jeg er redd jeg blir sittende med nesen begravd i matvaretabeller, logaritmer, potenser, isbreer og BMI-utrengninger. Ja, ja. Jeg håper ikke alle helgene blir slik, for da kommer hjernen min til å bli helt overarbeidet!

God helg!

Et speiderliv med godt humør

Valnesfjord KFUK-KFUM har vært på speidertur i helga. Vi hadde leid et stort hus, for selv om vi er tøffe så er det litt for kaldt til å ligge i telt nå. Vi har hatt en fin og morsomhelg, men det er bare å innrømme det; den har også vært slitsom. Vi er tre patruljeførere, og det var vi som hadde planlagt hele turen og som gjennomførte programmet (men vi hadde med en voksen for sikkerhets skyld). Vi hadde med oss 14 speidere fra 4.-7.klasse. Og de var supergira og energiske hele tiden. Og de ble jo ikke akkurat roligere da de begynte å spise godteriet sitt. (Oops, der la katten seg på tastaturet, gitt.) Så nå kjenner jeg at jeg kunne egentlig trengt en helg til, men det må jeg vel klare meg uten:)
Neida, aller mest var det morsomt, og sannelig er de oppfinnsomme. Vi hadde laget en quiz hvor de blant annet skulle fullføre ordtakene. Da vi skulle rette svarene etterpå fikk vi oss en god latter. Der var det mange fine, nye versjoner, som for eksempel:

Du skal ikke skue mot lyset.

Brent barn må hevnes.

Når katten er borte har hundene spist den.

87777777777777777777777ikjuuujjjjjjjjjjjjjjjjh (Katt i tastaturet igjen. Han kan ikke ha fått nok kos når både jeg og søsteren min var borte.)

Nå har jeg pakket ut, noe som er utrolig kjedelig. Enda kjedeligere enn å pakke. Så nå skal jeg ta meg en varm dusj, og så venter boken min! (Og takk Gud for at vi ikke har noen lekser denne helgen:))

Du damen

I går var jeg på speidermøte. Vi gikk gjennom førstehjelp. Det var mest et utslag av liten fantasi hos oss patruljeførere, men det er utrolig hvor fort man glemmer førstehjelp. For det er jo heldigvis ikke hver dag man har bruk for det. Og førstehjelp er absolutt viktig. Det kan rett og slett redde liv.

Men i hvert fall, møtet var ferdig og jeg stod utenfor og skulle låse døren inn til der vi har møtene. Da hørte jeg at noen bak meg ropte: "Nei, du damen, ikke lås døren ennå. Jeg skal inn!"
Da gikk jeg litt i sjokk. Jeg føler meg virkelig ikke gammel nok til å bli kalt du damen. Hmpf. Men til den egentlig uskyldige guttens forsvar må det sies at han ikke kjente meg, det var mørkt og jeg stod med ryggen til. Men likevel.
Jeg har forresten mistet mobilen min. Jeg mistet den i går, og jeg savner den allerede. Jeg føler meg litt hjelpeløs uten den. Akkurat som hvis jeg har glemt å ta på meg klokka. Det er ikke det at jeg bruker mobilen så veldig mye, men hvis jeg plutselig skulle trenge den, så er det upraktisk å være uten.

Det er så ergerlig når man mister ting. Særlig når det er dyre ting som en mobil. Og den er ikke gammel engang, under ett år, og jeg hadde slett ingen planer om å skifte den ut. Jeg hadde tenkt at jeg kunne ha den en god stund til, og så, når den var gammel og jeg var lei av den, kunne jeg ønske meg en ny til jul eller bursdag. Men nå må jeg enten kjøpe en ny selv, eller vente til jul/bursdag. Jeg tror nok at jeg går for å kjøpe en selv, for det er leeenge å være uten mobil helt fram til jul.

Ja, ja. Jeg kan jo krysse fingrene for at den dukker opp i løpet av en av de nærmeste dagene. Det er bare det at jeg har en mistanke om at noen kan ha tatt den. For jeg har virkelig lett OVERALT, uten å finne den. Men jeg håper jo ikke det, da. Det føles faktisk mye bedre å ha mistet den selv, enn at noen andre skal ha tatt den.

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra

Her er da min nye kalkulator. Jeg begynner nå å bli litt kjent med den, og får faktisk til å bruke den. Og den er jo faktisk ganske praktisk, jeg må jo innrømme det. Og det burde den være, for den kostet nesten 1000 kroner! Utstyrstipendet for Studiespesialisering burde virkelig vært større enn 850 kr som bare akkurat dekker leieutgiftene for PC-en.

Men det var ikke egentlig det jeg skulle skrive om. Jeg skulle skrive om min fantastiske oppdagelese av hva mer enn regning man kan bruke den til. Forrige onsdag hadde vi nemlig matteprøve. Og rar som jeg er så liker jeg ikke å være blant de første som leverer inn prøven. Så, mens jeg ventet på at mange nok skulle levere inn sine prøver satt jeg og trykte litt på kalkulatoren for at det skulle se ut som at jeg faktisk gjorde noe.
Og det var da jeg oppdaget at man kan skrive riktig lange setninger på den! Så det gjorde jeg. Jeg skrev forskjellige sitat fra (bombe!) Twilight. Jeg hadde det faktisk riktig trivelig der jeg satt! Så rar er jeg...

Og ingen hadde nok noensinne funnet ut at jeg drev med utenomfaglige ting, hadde det ikke vært for at jeg ikke klarte å la være å dele min begeistring over dette tidsfordrivet med mamma og søsteren min.

De var ikke riktig like begeistret som jeg var, men det hadde jeg vel strengt tatt ikke forventet heller.

Jeg fikk forresten tilbake den samme matteprøven i dag, og den hadde gått riktig så bra. Jeg fikk seks minus, og det er jeg superfornøyd med! Vi hadde prøve i naturfag i dag. Om stråling. Jeg følte at det gikk ganske bra, men jeg kan jo selvfølgelig ta feil. Det var i hvert fall vanskelig stoff, så det vil ikke være noen skam hvis det ikke gikk så bra:)

Billettene i boks!

Nå er endelig billettene til New Moon i boks. Jeg hadde vurdert å sitte oppe til klokka tolv for å være sikker på at jeg fikk tak i dem. Men jeg fant ut at det var kanskje ikke helt nødvendig. Så, det første jeg gjorde i morges da jeg stod opp, var å sjekke Filmweb for å se om billettene for Bodø var lagt ut. Men krise, det var de ikke!
Men så, fikk jeg melding fra pappa etter andretimen om at nå hadde han fått tak i billetter. Oh, jubel og glede! Vi er åtte stykker som først skal spise pizza før vi skal se filmen. Det kommer til å bli knall! Det er faktisk fridag på skolen vår den dagen, i anledning den viktige begivenheten. Neida, det er vel sikkert ikke derfor, det er vel bare planleggingsdag eller noe sånt. Men det er fint med fri likevel.

Så nå er det bare igjen å glede seg. Jeg håper på kaldt vær på premieredagen, for da kan jeg ha på meg de vakre Bella's Mittens som mamma har strikket til meg. Men det er vel nesten sikret å være votte-vær i slutten av november i Nord-Norge...