Oppfinnsomheten lenge leve!

Alle vet at det kan lett bli litt kjedelig i kirken, så da må man bare underholde seg selv og de som sitter ved siden av som best man kan. Det kan man blant annet gjøre ved å omdikte salmene litt, noe en venninne av meg er veldig flink til. Så nå synger vi, hver gang den salmen dukker opp : "Deeeeg være ære, herre over dødens maaaakt. Eeeevig skal døden være, Kristus er innlagt". Så blir det straks mye morsommere.
Jeg har også laget min egen versjon av ABBAs "Gimme, gimme, gimme a man after midnight", som jeg synger hver gang den dukker opp på Singstar. Den går slik: "Gimme, gimme, gimme a man from Twilight". Og litt senere: "Take me through the darkness to the Breaking Dawn". Og så blir den jeg synger mot distrahert, kommer ut av sangen, og jeg vinner, JUHU! Neida, det er selvfølgelig ikke alltid jeg vinner, men det er morsomt likevel.

(Å, nå kommer jeg på at jeg har glemt å skrive at selvfølgelig var det Edward Cullen/Robert Pattinson som skulle åpenbare seg noen innlegg lenger ned!)

Vi klarte søren meg å snike litt Twilight inn i juleforberedelsene!

Vi hadde egentlig ikke tenkt å bake pepperkaker i år, men sannelig gjorde vi det likevel. Egentlig skulle de pyntes i venninne-bursdagen min, men det ble ikke noe av. Så jeg og søsteren min pyntet dem i stedet. Først en del vanlige.

Hjerte med masse fargerike non-stop.

Forelsket engel. Er ikke den veldig søt?

Men så kom vi på at burde vi ikke ha noen pepperkaker som viser hvor glade vi er i Twilight? Jo, det var vi enige i, det måtte vi ha. Så vi laget hver vår versjon av Edward. Her er Julies, det ser ut til at han nettopp har vært ute på jakt.

Og her er min. Det skal altså forestille at han har på seg hvit skjorte og grønn jakke. De brune non-stopene er ikke helt ideelle, de er ikke helt golden topaz, men det var det nærmeste vi kom!

Og så, til slutt, lagde Julie en hyllest til Taylor Lautner, i form av en pepperkake med ham på. Han er ikke et skjelett, altså. Det som stikker ut er ikke ribbein, men muskler!

Bjuursdag!

Juhu, i dag har jeg bursdag! Jeg blir 16, som siste blant mine jevnaldrende venner. Jeg har ofte litt vanskelig for å huske hvor gammel jeg er, for mens jeg fortsatt bare var 15, så hadde de andre vært 16 i opptil et år. Mange sier til meg "Er det ikke kjedelig å ha bursdag så nært jul?". Men jeg synes faktisk det er veldig koselig! Men jeg er glad jeg har bursdag rett før jul, i stedet for rett etter jul. Rett etter har liksom feststemningen gått ut av folk. Jeg har fått masse fint, blant annet masse bøker, så nå skal jeg kooose meg i romjula.

Jeg har feiret bursdag i tre runder, tapas med venninner, bursdagsfrokost med store deler av familien og kaffebesøk av farmor og farfar i formiddag. Og i kveld har mamma, pappa, søsteren min og jeg vært på Peppes og spist pizza. Og Oreo Dream Cake. Herregud, det må være den beste desserten som finnes!

Jeg, mamma og pappa fikk forresten total latterkrampe på Peppes. Jeg hadde virkelig ikke tenkt å blogge dette, fordi det for alvor viser hvor barnslig jeg egentlig er. Men jeg klarer simpelthen ikke å la være. Vi bestilte dessert, og da den kom var søsteren min på do. Hun hadde bestilt en dessert som bestod av tre forskjellige mousser, lagvis. Det var vanilje, bringebær og sjokolade. Og tror du ikke søren meg de hadde lagt sjokolademoussen øverst. Og den så ut som, for å si det rett ut, en hundebæsj. Og så begynte jeg å fnise. Jeg klarte å holde meg sånn høvelig til servitøren hadde gått, men så braste jeg ut i full latter. Og da mamma og pappa skjønte hva jeg lo sånn av, og så hvordan jeg strevde for å hente meg inn igjen, så klarte ikke de heller å holde seg. Og så kom søsteren min tilbake fra do, og det ble bare enda morsommere da hun ikke skjønte i det hele tatt hva vi lo av. Jeg lo til jeg gråt, og det tok ganske lang tid før jeg klarte å hente meg inn igjen. Så som dere skjønner, selv om det står på papiret at jeg er 16, så kan jeg stadig vekk ha små anfall hvor jeg oppfører meg som en barnehageunge! (Men det trenger vel ikke å være en dum ting?)

Søstre?

Er det bare jeg som synes at Ashley Greene og Lenka er ganske like på disse bildene? Kanskje de er søstre uten å vite om det? Neida. Det øverste bildet er av Ashley Greene som spiller Alice Cullen i Twilight-filmene, fra en fotoshoot hun hadde sammen med Kellan Lutz og Rachelle Lefevre.

Bildet under viser Lenka, en australsk skuespiller, låtskriver og sanger.
Så hva sier du, synes du de er like?

Hvordan få noe vakkert til å åpenbare seg når du lukker øynene.

I går oppdaget jeg noe morsomt, på ABC-nyheter var det vel. Det kan vel kanskje ikke helt regnes som en nyhet, men absolutt en fin, liten artikkel! Se på det røde krysset midt på bildet under i ca. 30 sekunder. Så lukker du øynene, og noe vakkert vil åpenbare seg! (Hvis det ikke funker, prøv en gang til, eventuelt kan du vende de lukkede øynene mot lyset, da blir bildet lettere "framkalt". Ikke gi deg før du har fått det til, dette vil du gjerne se!)

Hvis du prøver det, skriv en kommentar hvor du forteller hvem du tror det er! Det er mulig du allerede har skjønt det på det jeg har skrevet. Jeg vurderer seriøst å skrive ut dette bildet, legge det på nattbordet, og se på det hver kveld før jeg lukker øynene!

Snart juuuul!

Sannelig jeg sier dere, det er virkelig ikke lenge igjen til jul. Bare èn uke! Jeg føler meg ganske klar. Jeg tror jeg har kjøpt stort sett alle julegavene som skal kjøpes, og det er bare noen få som ikke er pakket inn. Og julestemningen bygger seg opp og blir stadig større. I dag hadde vi fri fra skolen. Eller, vi ordnet det slik at vi fikk fri fra skolen. Da vi oppdaget i går at de eneste timene som var igjen i dag var to timer hvor vi bare skulle se film gikk vi til læreren, blafret med øyenvippene og spurte pent om det virkelig var nødvendig at vi kom på skolen bare for å se film. Det var ikke helt nødvendig, og det er vel få ting som er så deilig som en uventet fridag. Jeg har egentlig gjort veldig lite i dag. Jeg har lest stort sett hele dagen, men man trenger noen sånne dager også.
Nå har jeg nettopp vært på butikken en liten tur, og det snør, det snør tiddelibom. Nå kom jeg i enda mer julestemning. Jeg måtte bare snurre litt rundt og fange noen snøflak i munnen da jeg var ute. Det har jeg smertelig erfart at man ikke skal gjøre hvis man er i nærheten av ballbinger eller andre harde gjenstander. For hvis man da, mens man snurrer rundt med blikket rett opp, snubler i noe, så får man ganske vondt i panna hvis man faller mot ballbingen eller de andre tidligere nevnte harde gjenstandene.

Nå er det bare en skoledag igjen før juleferien setter inn for alvor. Eller, jeg regner det vel egentlig ikke som skoledag. Vi skal bare spise julefrokost, se på underholdning med diverse elever og gå rundt juletreet. Det blir nok knus-koselig!

Vero Moda nettbutikk!

Det er mulig at det bare er jeg som er treg som ikke har oppdaget det før nå, men i går fant jeg altså ut at Vero Moda har nettbutikk. Swe-eet.

Der må jeg prøve å bestille fra en dag. Men ikke rett før jul, for det er ikke lov. Det finnes visse ting som ikke er lov å gjøre i forbindelse med jul. Som å kjøpe ting til seg selv rett før jul, og å lese juleblad (juletegneserier, altså) før lille julaften. Strengt forbudt. Det var så vidt jeg klarte å la være da jeg så at det var jule-Nemi i bladkurven på do da jeg og Julie satt barnevakt for Georg på fredag. Men jeg klarte å motstå fristelsen.

Jeg fikk skikkelig søte reinsdyrsokker i adventskalenderen i dag. Jeg liker det veldig godt når sokkene har motiv, for da blir det så utrolig mye lettere når de skal sorteres.

Fest med futt i

I dag har vi hatt juleavslutning med speidern, noe som alltid er veldig trivelig. Vi inviterer alle foreldre, søsken og andre nære pårørende til fest på Bedehuset. Og så legger vi hodene i bløt og pønsker ut morsomme leker og konkurranser. Noen er gjengangere som må være med hvert år. Slik som henteleken. Noen leder leken, og deler salen i to. Så leser lederne opp forskjellige ting som det da er om å gjøre at lagene skal være først til å finne og bringe fram til dommerne. Det kan være alt mulig fra fyrstikkesker til en BH (ja det var gutter som arrangerte leken det året:-)). Det er en veldig morsom lek, selv om det alltid blir litt kaos (hvorfor sier jeg litt egentlig?).

En annen lek som også er blitt en gjenganger er vår versjon av Beat for Beat. Man deler igjen salen inn i to lag. Lederne leser opp ord, og så er det om å gjøre å være det laget som først synger en sang som inneholder dette ordet. Det er ikke slik som i TV-versjonen at det må være en bestemt sang. Dette er også en veldig morsom lek, så lenge man har de rette typene deltagere. Og det var det i år.
Noen av guttene hadde i år kommet på en ny lek som i hvert fall ikke jeg har vært borti før. Fire av hvert kjønn ble kalt opp på scenen og delt inn i to lag med to damer og to menn på hvert. Jeg var en av dem som ble kalt opp, noe som alltid er litt skummelt når man ikke vet hva leken går ut på. Hvert lag fikk så utdelt en lang tråd med en teskje knytt fast i den ene enden og et glass. Poenget var å være førstemann til å tre tråden, med teskjeen i enden, gjennom klærne til alle på laget og så ned i glasset. På mennene skulle trådene undenifra, opp gjennom buksa og ut i skjorteåpningen. På damene skulle den andre veien. Jeg var først på mitt lag. Jeg pakket skjeen raskt ned gjennom singleten, og det gikk helt fint. Men å få den gjennom buksa var litt værre. Jeg hadde dongeribukse som satt helt inntil, og dessuten var smal rundt ankelen. Etter ganske mye strev gikk det, men da hadde vi brukt ganske lang tid, og det andre laget vant. Men absolutt en veldig morsom lek!
Det var flere sketsjer (er det sånn det skrives?), en quiz og, som seg hør og bør på en speiderfest, en del sanger. Midt i hadde vi pause med kaffe, saft og kaker og loddsalg. Vi fikk en god del inntekter på loddsalget, og det kommer godt med når vi til sommeren skal på landsleir på Lista. Til slutt hadde vi loddtrekning (rrrrr for Ruben), og jeg vant noen skikkelig søte ørevarmere. De var med reinsdyr på, men jeg er litt spent på om de passer, for de var i barnestørrelse.

En utrolig morsom og livlig fest, akkurat som speiderfestene alltid bruker å være!

(Ettersom jeg ikke tok noen bilder på festen, så får noen tilfeldig forbipasserende speiderbilder fra nettet gjøre susen som tekstoppdeler!)

Prikk prikk prikk

Som jeg skrev i forrige innlegg så vi Mamma Mia i Oslo forrige helg. Og i en av de første scenene leste Sophie i morens dagbok. Der stod det noe sånt som: "Vi rullet i sanden og kysset. Det ene førte til det andre og prikk prikk prikk." Du skjønte helt sikkert hva prikk prikk prikk betydde. Da skjønner du sikkert også hvorfor jeg ble litt skeptisk da jeg så på ukeplanen denne uken. Det stod: Gym onsdag: ... Det var tydeligvis noen andre også som så det og sa: "Prikk prikk prikk? Hva er det? Det står at vi skal ha det i gymmen på onsdag." Og da kjente jeg at jeg var litt glad for at jeg skulle på Trafikalt Grunnkurs, og dermed ville gå glipp av denne gymtimen.

Neida, det var ingen grunn til skumle tanker. De hadde apparatsisten, noe som faktisk hørtes ganske morsomt ut. Jeg var forresten og tok vaksinen på tirsdag, og ble syk. Jeg lå på sofaen hele onsdag og klarte nesten ikke gjøre noen ting. (Ble verken gymtime eller trafikalt.) I går måtte jeg på skolen fordi vi hadde heldagsprøve, selv om jeg egentlig skulle vært hjemme. Men i dag er jeg mye bedre, har bare vondt i armen og er litt kvalm, så jeg er på skolen. Jeg er litt spent, for vi har dobbeltime norsk, og norsklæreren sa at vi skulle få en overraskelse i andretimen:-)

Helg i Oslo

Vi har nå hatt en utrolig koselig helg i Oslo. Vi dro TIDLIG på fredag (jeg stod opp ti på halv fem!). Men det var jo fint, for da fikk vi stort sett hele fredagen til shopping. Mamma, søsteren min og jeg gikk i butikker i mange timer mens pappa var på ett eller annet med jobben. Søsteren min fikk kjøpt seg to julekjoler og jeg ble ferdig med alle venninnegavene. Da vi hadde shoppet oss ferdig og jeg hadde fått noen fine vannblemmer av støvlettene mine, dro vi på besøk til en vennefamilie (dette er bloggen til datteren i familien). Det var utrolig koselig å treffe dem igjen, det blir jo ganske lenge mellom hver gang når man bor så langt unna. Vi overnattet hos dem, og på lørdag dro vi tilbake til Oslo for å treffe storesøsteren min, kjæresten hennes og foreldrene hans. Vi spiste lunsj sammen med dem på Food Story, en veldig bra kafé/restaurant. Jeg spiste en kjempegod focaccia. Etterpå dro vi til Folketeateret for å se Mamma Mia.
Det hadde jeg gledet meg veldig til. Jeg hadde sett filmen, og er generelt glad i ABBA-musikk. Og jeg ble ikke skuffet. Forestillingen var kjempebra, og alt så veldig proft ut. De fleste sang veldig bra, og danserne var også veldig gode. Mamma fikk helt latterkrampe da sikkert 20 dansere kom labbende inn på scenen med dykkerdrakter (eller noe sånt) og svømmeføtter. Men akkurat det var jo veldig komisk, da. Det var også veldig morsomt da musikken plutselig startet igjen etter pausen. Vi satt ganske langt bak, og jeg så bare en hel masse hoder som hoppet høyt i stolene.

Det så ut som om skuespillerne hadde det veldig morsomt, og jeg fikk utrolig lyst til å være en del av en slik forestilling. Det får jeg ofte når jeg ser dansefilmer også. Men det blir spesielt imponerende når du ser noe live, for da vet du jo at det går ikke an å prøve og feile.

På tur tilbake til hotellet etter å ha spist middag gikk vi innom 7-eleven og kjøpte Ben & Jerry's-is. Det hadde vi aldri smakt før, og vi følte oss skikkelig som skuespillere fra en amerikansk film da vi tok på oss pysjen, krøp opp i senga og spiste is rett fra boksen.

Det har vært en veldig koselig helg, men travel, og jeg kjenner at jeg er redd jeg er i ferd med å bygge meg opp et søvnunderskudd som jeg ikke får gjort noe med før juleferien:-)

Nå har jeg sett Kvitt eller Dobbelt - Twilight spesial. Kusinen min sendte en melding i går da vi spiste middag om at hun satt og så på det. Da gispet både jeg og begge søstrene mine i kor og priste oss lykkelige over at NRK har Nett-TV. Twilight-besettelse ligger vel kanskje i genene våre... I morgen har vi naturfagprøve, og jeg er litt spent på hvordan det kommer til å gå. Vi skulle lese til sammen 70 sider, og jeg har bare fått lest igjennom stoffet én gang. Men det er heldigvis stoff hvor det kan hjelpe å tenke litt logisk. Så jeg krysser fingrene for at det ikke er veldig vanskelig spørsmål!

Romjulskos

Det er bare onsdag, men jeg er allerede sliten og topp motivert for helg. Men nå har jeg bare en skoledag igjen denne uken, for på fredag drar vi til Oslo. Med pysjamasflyet, som en venninne av mamma har døpt det. Det går fem over sju, eller noe sånt, så da må jeg vel stå opp i femtiden. Jippi. Neida, det er vel ikke så ille. Og en helg i Oslo er jo alltid topp! Men det jeg skulle frem til var at jeg sitter og gleder meg til romjulen, og late dager med finstudering av julegaver.

Kle seg i myke strikkejakker som denne fra Indiska. Slurpe varm kakao med krem, og spise mandariner.


Stikke føttene i fargerike lester (også fra Indiska) og krølle føttene oppunder seg i den aller beste lesestolen mens man leser den nye Suzanne Collins-boka.
Catching Fire er andre bok i en serie på tre bøker. Den første heter The Hunger Games/Dødslekene, og den er virkelig kjempebra. En av de beste bøkene jeg har lest. Anbefales.

Som dere kanskje har skjønt er jeg helt i ønskeliste-modus, og alt i dette innlegget passer inn på ønskelista mi. Jeg tror trygt jeg kan si at i år er ønskelista fyldig. Men jeg er ikke helt sikker, ettersom mamma er sekretær, og jeg bare pøser på med nye ønsker som hun systematiserer så fint:-)

Slumber party!

Oi, nå følte jeg plutselig et skikkelig behov for å arrangere en pysjamas-fest. Jeg har nemlig funnet det perfekte antrekket til en slik fest hos H&M. Se bare på denne uendelig vakre nattkjolen.



Og de supersøte tøflene som passer så fint til.


Så da vet du hva du kan føye til på ønskelisten min, mamma:)

Tidenes beste naturfagtime

Akkurat i dag ble naturfag oppgradert til mitt yndlingsfag nummer 1. Det varer kanskje ikke så veldig lenge. I dag kom nemlig læreren med den fantastiske beskjeden at vi skulle bruke dobbeltimen på å se i mikroskop. Ved lyden av disse magiske ordene ble jeg brått rykket ut av en litt sløv og trøtt mandagsstemning og rett inn i Twilight-rus. Vi holder nemlig på med arv for tiden, og derunder inngår mitose i løkceller, og jeg fikk skikkelig hjertebank ved tanken på at jeg skulle få prøve å studere anafase, profase og metafase. Hvis du ikke skjønner hva jeg snakker om har du sannsynligvis ikke sett Twilight mange nok ganger, men her er altså scenen jeg snakker om:




Og det var tydeligvis ikke bare jeg som tenkte i de baner. En gutt i klassen sa da han gikk for å hente gruppas mikroskop: "Å, nå fikk jeg skikkelig Twilight-stemning." Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg tror han er den eneste i klassen som er i nærheten av å være like besatt av Twilight som jeg er.



Det viste seg snart at det var ikke løkceller vi skulle se på. I hvert fall ikke i dag. I dag var det bare innføring i hvordan man bruker et mikroskop, ettersom det var nytt og ukjent for de fleste. Men jeg håper sterkt og inderlig at vi senere skal se på mitose i løkceller, og da skal jeg absolutt sørge for at jeg setter meg sammen med en gutt som er villig til å snakke engelsk, og dessuten late som om han har vært bortreist noen dager. Også skal jeg blafre med øyenvippene for å få læreren til å skjønne at det er en kjempegod idé at han gullakkerer en løk og gir den til dem som løser oppgaven fortsatt.

En tidlig morgen med julestemning

Jeg våknet klokken sju i dag og var helt uthvilt, og full av julestemning. Kanskje julestemningen hang igjen fra lunsjen i går? For da spilte de nemlig julemusikk i kantina, det var skikkelig koselig. Så nå sitter jeg her i senga og hører på julemusikk og drømmer om myke pakker under juletreet med Kari Traa ullundertøy.






Kari Traa har virkelig utrolig mye fint i kolleksjonene sine, også er det litt sprekere farger enn det som ofte er vanlig.

Jeg går rundt med konstant lyst på godteri, for på gjesterommet står smågodt til 250 godteposer og sprer vinduderlige dufter. Vi skal nemlig senere i dag pakke godteposer til julegrantenningen som er i morgen, hvor speiderne skal være smånisser og dele ut godteposer. Det er noe vi gjør hvert år, og det er skikkelig morsomt, synes jeg.

The Lovely Bones

Pappa viste meg traileren til en film som har premiere i USA 11. desember. Den heter "The Lovely Bones" og jeg håper den kommer til norske kinoer også. Hvis ikke kommer den jo på DVD etterhvert. Her er traileren:



Den ser ganske trist ut, men jeg synes den ser bra ut. Nå må jeg øve til spanskprøven, ettersom jeg har skrinlagt min egen, lettvinte idé fra forrige innlegg.

(Åå, så irriterende. Nå ser jeg jo at YouTube-videoen tydeligvis var for bred for bloggen min. Noen som vet hvordan jeg kan få fikset det?)

Drømmemannen

Vi skal ha spanskprøve på torsdag og i dag fikk vi litt informasjon om prøven. Vi får sannsynligvis noen valgfrie oppgaver hvor man kan skrive om enten norske mattradisjoner, dialog på restaurant eller om drømmemannen/kvinnen. Og da tenkte jeg at jeg skulle skrive om drømmemannen min.

Prøven min vil da se omtrent slik ut:

El hombre de mis sueños

Jacob Black.

Pia

Og så kunne jeg kanskje klippet ut et bilde og limt på.
Problemet er bare at vi skal skrive minst 75 ord. Og jeg har av en eller annen grunn en følelse av at å skrive Jacob Black 38 ganger ikke vil gi toppkarakter. Så da står jeg igjen med enten norske mattradisjoner eller restaurant-dialog. Men hvordan er egentlig de norske mattradisjonene? Fårikål er vel typisk norsk, men det tar vel heller ikke 75 ord. Eller, ikke for det, fårikål på spansk er noe sånt som carne cordero cocida con col, så jeg trenger jo ikke å skrive så mye annet hvis jeg skriver det noen ganger.

Nei, jeg ender vel opp med å skrive en dialog på en restaurant. Og det er jo helt greit, jeg kan jo la kelneren tilfeldigvis være ganske lik en viss indianergutt...

NEW MOON!!!

Endelig, dagen er her. Jeg har sett New Moon. Jeg hadde forberedt meg på en skuffelse, for det er det nesten alltid når man ser filmen etter å ha lest boken. Men jeg var slett ikke skuffet. Filmen var helt fantastisk! Jeg tror faktisk aldri før jeg har opplevd å ikke være skuffet. Men så har jeg vel heller aldri før opplevd å være så besatt av et fenomen.



Denne filmen var ti ganger bedre enn Twilight, og det sier jo litt, ettersom jeg har sett Twilight minst ti ganger. Mens Twilight (og nå snakker jeg kun om filmene) er litt for dyster og sakte til at jeg helt klarer å tro på romantikken og forholdet mellom Edward og Bella, så er New Moon mye mer lystig og morsom. Det kan nok fort skyldes at Edward nesten ikke er tilstede, men er blitt "erstattet" med Jacob. Og mens Edward er litt for overbeskyttende og ansvarlig er Jacob en lys og varm person som liker å ha det moro.



Jeg var veldig fornøyd med at Chris Weitz, regissøren, ikke har lagt til noe særlig i forhold til bøkene. Han har stort sett, handlingsmessig, holdt seg til det som står i boka, og har fått med en del av dialogene. Han har også lagt inn mange morsomme replikker, noe jeg satt stor pris på. Den ene tingen han har lagt til, da, skulle han bare latt være. Når Bella og Jessica er på kino og Bella ser en gjeng som hun "tror hun kjenner", går hun i boka bare så vidt bort og snakker med dem, og får der sin første Edward-hallusinasjon. Mens i filmen setter hun seg på motorsykkelen til en av dem, og blir kjørt en runde i gatene. Og det ble bare tåpelig. Bella ville ikke ha gjort det. (Jada, jeg vet at hun bare er en karakter i en bok, og at jeg ikke egentlig kjenner henne, men jeg tror virkelig ikke hun ville funnet på det.)

De har til og med klart å gjøre Edwards avskjed mye tristere enn den var i boka. Eller, ikke egentlig selve avskjeden. Mer tiden etter at han har dratt. I boka ble jeg litt irritert på Bella for at hun ikke engang prøvde å komme over ham, og jeg syntes Stephenie Meyer hadde gitt deppingen hennes litt for mye plass. Men i filmen var det knall. Eller, det var det jo ikke. Det var trist. Jeg begynte nesten å gråte, men så kom Jacob og strålte som en annen sol, og da var alle sorger glemt.

Det var også noen bomerter når det gjaldt oversettelsen, men de var bare komiske. "The cold ones" ble i teksten oversatt som "de kalde åndene". Jeg og venninnen min som jeg satt ved siden av snudde oss mot hverandre da vi oppdaget dette og ristet oppgitt på hodet. "Herregud" sa vi i kor og lo litt. Etterpå gjorde hun meg også oppmerksom på at de hadde skrevet at Harry Clearwater døde av hjerteslag. Det har jeg aldri hørt om før.

Og Charlie er like genial som før, med sine små kommentarer, og det samme er Emmet, selv om han naturlig nok ikke får mye tid på lerretet (er det sånn det skrives?). Men nå kom jeg på at jeg er litt skuffet over klesstilen til Alice. Særlig når de er i Italia hos Volturiene (se bildet under). Jeg synes det var et aldeles u-Alicesk antrekk, hun som alltid er så elegant. Hmm, det er mulig det bare var jeg som synes det.

Filmen har vært omtalt som "skikkelig jente-action". Og da ikke nødvendigvis med positivt fortegn. Men det tror jeg virkelig ikke gjør noe, for i hvert fall i dag var det stort sett bare jenter som var i kinosalen. Tenåringsjenter. Og noen gutter, men da alltid i følge med kjæresten sin.

Så, nå har jeg fått påfyll til Twilight-senteret i hjernen min, og kan gå og drømme søte drømmer om vakre vampyrer og kjekke varulver.

Good night, sleep tight!

Ooh salige langhelg!

Helg er noe av det beste som finnes, og langhelg er ennå bedre. Og det har vi altså nå. Lærerne har planleggingsdag, og den kunne vel vanskelig vært bedre timet; New Moon-premieren er jo i morgen! Herregud, som jeg gleder meg!

Jeg har alltid likt helgene, men nå er det sånn at på slutten av hver uke trenger jeg disse fridagene helt desperat. Og heldigvis er det ingen lekser denne helgen, slik som det var forrige helg. Alle leksene jeg holdt på med er levert inn, og prøven jeg leste til er fint overstått. Vi fikk den faktisk tilbake i dag, og den gikk riktig så bra. Det var geografi, og jeg fikk seks. Veldig fornøyd med det. Faktisk var klassen så flink at læreren nesten mistenkte oss for å ha jukset. Men vi hadde ikke det altså. Vi er en gjeng englebarn med glorier. I hvert fall de fleste.

Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg ikke skal bli syk. Jeg føler nemlig at jeg hele dagen har vært omgitt av folk som ikke har gjort annet enn å nyse og hoste. Ja, ja, blir jeg syk så blir jeg det. Det er bare det at det hadde passet ekstremt dårlig denne helgen. Men jeg føler meg helt fin nå altså.

Nå skal jeg ta en tidlig kveld og ladde opp til i morgen. Jeg må være fullt uthvilt så jeg virkelig kan nyyyte filmen. Jeg vurderer å ta med meg noe å skrive ned alle replikkene, så jeg får pugget dem. Men da kan det jo hende at jeg går glipp av noen sekunder med Taylor Lautner, og det må vi for enhver pris unngå. Så jeg får vel bare vente til den kommer på DVD med å øve inn replikkene.

God natt og god helg!

Helg = fri? Nå, nei du.

Jeg har helt siden skolestart vært positivt overrasket over leksemengden. Jeg trodde vi skulle få mye mer lekser enn på ungdomsskolen, særlig siden vi stort sett hadde veldig lite lekser på ungdomsskolen. Men jeg har en følelse av at det nå fram mot jul kommer til å være et skikkelig lekseras fulgt av en haug med prøver.
Jeg har stort sett ikke noe i mot lekser, men når det blir sånn at man er nødt til å gjøre lekser i helgene, så har jeg noe i mot det. Og denne helgen har jeg mye lekser. Jeg må lese en novelle i norsken, gjøre 11 oppgaver i naturfag, lese til en prøve i geografi som er på mandag, begynne på en innlevering i matte og i tillegg gjøre en heidundrende stor oppgave i naturfag. Vi fikk beskjed om å skrive ned alt vi spiste en dag pluss all aktiviteten den samme dagen, og så regne ut om vi får i oss omtrent like mye energi som vi bruker.

Så, jeg er redd jeg blir sittende med nesen begravd i matvaretabeller, logaritmer, potenser, isbreer og BMI-utrengninger. Ja, ja. Jeg håper ikke alle helgene blir slik, for da kommer hjernen min til å bli helt overarbeidet!

God helg!

Et speiderliv med godt humør

Valnesfjord KFUK-KFUM har vært på speidertur i helga. Vi hadde leid et stort hus, for selv om vi er tøffe så er det litt for kaldt til å ligge i telt nå. Vi har hatt en fin og morsomhelg, men det er bare å innrømme det; den har også vært slitsom. Vi er tre patruljeførere, og det var vi som hadde planlagt hele turen og som gjennomførte programmet (men vi hadde med en voksen for sikkerhets skyld). Vi hadde med oss 14 speidere fra 4.-7.klasse. Og de var supergira og energiske hele tiden. Og de ble jo ikke akkurat roligere da de begynte å spise godteriet sitt. (Oops, der la katten seg på tastaturet, gitt.) Så nå kjenner jeg at jeg kunne egentlig trengt en helg til, men det må jeg vel klare meg uten:)
Neida, aller mest var det morsomt, og sannelig er de oppfinnsomme. Vi hadde laget en quiz hvor de blant annet skulle fullføre ordtakene. Da vi skulle rette svarene etterpå fikk vi oss en god latter. Der var det mange fine, nye versjoner, som for eksempel:

Du skal ikke skue mot lyset.

Brent barn må hevnes.

Når katten er borte har hundene spist den.

87777777777777777777777ikjuuujjjjjjjjjjjjjjjjh (Katt i tastaturet igjen. Han kan ikke ha fått nok kos når både jeg og søsteren min var borte.)

Nå har jeg pakket ut, noe som er utrolig kjedelig. Enda kjedeligere enn å pakke. Så nå skal jeg ta meg en varm dusj, og så venter boken min! (Og takk Gud for at vi ikke har noen lekser denne helgen:))

Du damen

I går var jeg på speidermøte. Vi gikk gjennom førstehjelp. Det var mest et utslag av liten fantasi hos oss patruljeførere, men det er utrolig hvor fort man glemmer førstehjelp. For det er jo heldigvis ikke hver dag man har bruk for det. Og førstehjelp er absolutt viktig. Det kan rett og slett redde liv.

Men i hvert fall, møtet var ferdig og jeg stod utenfor og skulle låse døren inn til der vi har møtene. Da hørte jeg at noen bak meg ropte: "Nei, du damen, ikke lås døren ennå. Jeg skal inn!"
Da gikk jeg litt i sjokk. Jeg føler meg virkelig ikke gammel nok til å bli kalt du damen. Hmpf. Men til den egentlig uskyldige guttens forsvar må det sies at han ikke kjente meg, det var mørkt og jeg stod med ryggen til. Men likevel.
Jeg har forresten mistet mobilen min. Jeg mistet den i går, og jeg savner den allerede. Jeg føler meg litt hjelpeløs uten den. Akkurat som hvis jeg har glemt å ta på meg klokka. Det er ikke det at jeg bruker mobilen så veldig mye, men hvis jeg plutselig skulle trenge den, så er det upraktisk å være uten.

Det er så ergerlig når man mister ting. Særlig når det er dyre ting som en mobil. Og den er ikke gammel engang, under ett år, og jeg hadde slett ingen planer om å skifte den ut. Jeg hadde tenkt at jeg kunne ha den en god stund til, og så, når den var gammel og jeg var lei av den, kunne jeg ønske meg en ny til jul eller bursdag. Men nå må jeg enten kjøpe en ny selv, eller vente til jul/bursdag. Jeg tror nok at jeg går for å kjøpe en selv, for det er leeenge å være uten mobil helt fram til jul.

Ja, ja. Jeg kan jo krysse fingrene for at den dukker opp i løpet av en av de nærmeste dagene. Det er bare det at jeg har en mistanke om at noen kan ha tatt den. For jeg har virkelig lett OVERALT, uten å finne den. Men jeg håper jo ikke det, da. Det føles faktisk mye bedre å ha mistet den selv, enn at noen andre skal ha tatt den.

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra

Her er da min nye kalkulator. Jeg begynner nå å bli litt kjent med den, og får faktisk til å bruke den. Og den er jo faktisk ganske praktisk, jeg må jo innrømme det. Og det burde den være, for den kostet nesten 1000 kroner! Utstyrstipendet for Studiespesialisering burde virkelig vært større enn 850 kr som bare akkurat dekker leieutgiftene for PC-en.

Men det var ikke egentlig det jeg skulle skrive om. Jeg skulle skrive om min fantastiske oppdagelese av hva mer enn regning man kan bruke den til. Forrige onsdag hadde vi nemlig matteprøve. Og rar som jeg er så liker jeg ikke å være blant de første som leverer inn prøven. Så, mens jeg ventet på at mange nok skulle levere inn sine prøver satt jeg og trykte litt på kalkulatoren for at det skulle se ut som at jeg faktisk gjorde noe.
Og det var da jeg oppdaget at man kan skrive riktig lange setninger på den! Så det gjorde jeg. Jeg skrev forskjellige sitat fra (bombe!) Twilight. Jeg hadde det faktisk riktig trivelig der jeg satt! Så rar er jeg...

Og ingen hadde nok noensinne funnet ut at jeg drev med utenomfaglige ting, hadde det ikke vært for at jeg ikke klarte å la være å dele min begeistring over dette tidsfordrivet med mamma og søsteren min.

De var ikke riktig like begeistret som jeg var, men det hadde jeg vel strengt tatt ikke forventet heller.

Jeg fikk forresten tilbake den samme matteprøven i dag, og den hadde gått riktig så bra. Jeg fikk seks minus, og det er jeg superfornøyd med! Vi hadde prøve i naturfag i dag. Om stråling. Jeg følte at det gikk ganske bra, men jeg kan jo selvfølgelig ta feil. Det var i hvert fall vanskelig stoff, så det vil ikke være noen skam hvis det ikke gikk så bra:)

Billettene i boks!

Nå er endelig billettene til New Moon i boks. Jeg hadde vurdert å sitte oppe til klokka tolv for å være sikker på at jeg fikk tak i dem. Men jeg fant ut at det var kanskje ikke helt nødvendig. Så, det første jeg gjorde i morges da jeg stod opp, var å sjekke Filmweb for å se om billettene for Bodø var lagt ut. Men krise, det var de ikke!
Men så, fikk jeg melding fra pappa etter andretimen om at nå hadde han fått tak i billetter. Oh, jubel og glede! Vi er åtte stykker som først skal spise pizza før vi skal se filmen. Det kommer til å bli knall! Det er faktisk fridag på skolen vår den dagen, i anledning den viktige begivenheten. Neida, det er vel sikkert ikke derfor, det er vel bare planleggingsdag eller noe sånt. Men det er fint med fri likevel.

Så nå er det bare igjen å glede seg. Jeg håper på kaldt vær på premieredagen, for da kan jeg ha på meg de vakre Bella's Mittens som mamma har strikket til meg. Men det er vel nesten sikret å være votte-vær i slutten av november i Nord-Norge...

Operasjon Dagsverk

Skolen min er med på Operasjon Dagsverk, som er i dag. Det går ut på at alle de elevene som vil delta, på en eller annen måte skal tjene 300 kroner på å jobbe en dag. Man kan jobbe med hva som helst, poenget er å samle inn penger. Pengene blir deretter samlet inn, og brukt til et godt formål. I år går pengene til utdanning for ungdom med nedsatt funksjonsevne i Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda.
Ni av ti funksjonshemmede i det sørlige Afrika får aldri gå på skole. Rett og slett fordi skolene ikke vil ha dem. Der er det også stor skam knyttet til å ha en funksjonshemming, og derfor velger mange foreldre å holde barna sine hjemme fra skolen.

Dette er absolutt en viktig sak, og det er så lite som skal til fra oss for at det hjelper!
I dag er jeg hjemme og baker brød og rundstykker. Jeg har allerede satt en rundstykkedeig, og nå venter jeg bare på at butikken skal åpne så jeg kan gå og få kjøpt brødmel.

Bildet er lånt fra www.od.no

Ønskeliste

Julen, og dermed også bursdagen min, nærmer seg, og da trenger man ønskeliste. Derfor har jeg vært og snoket på H&M sine nettsider og funnet kjempemye som jeg ønsker meg. Here we go:

Jeg er veldig glad i strikkede plagg, og det vises visst ganske godt på denne listen. Men strikked plagg er varmt, og det passer jo fint når det er høst og vinter!

Alle bildene er lånt fra http://www.hm.com/