Jeg har feiret bursdag i tre runder, tapas med venninner, bursdagsfrokost med store deler av familien og kaffebesøk av farmor og farfar i formiddag. Og i kveld har mamma, pappa, søsteren min og jeg vært på Peppes og spist pizza. Og Oreo Dream Cake. Herregud, det må være den beste desserten som finnes!
Jeg, mamma og pappa fikk forresten total latterkrampe på Peppes. Jeg hadde virkelig ikke tenkt å blogge dette, fordi det for alvor viser hvor barnslig jeg egentlig er. Men jeg klarer simpelthen ikke å la være. Vi bestilte dessert, og da den kom var søsteren min på do. Hun hadde bestilt en dessert som bestod av tre forskjellige mousser, lagvis. Det var vanilje, bringebær og sjokolade. Og tror du ikke søren meg de hadde lagt sjokolademoussen øverst. Og den så ut som, for å si det rett ut, en hundebæsj. Og så begynte jeg å fnise. Jeg klarte å holde meg sånn høvelig til servitøren hadde gått, men så braste jeg ut i full latter. Og da mamma og pappa skjønte hva jeg lo sånn av, og så hvordan jeg strevde for å hente meg inn igjen, så klarte ikke de heller å holde seg. Og så kom søsteren min tilbake fra do, og det ble bare enda morsommere da hun ikke skjønte i det hele tatt hva vi lo av. Jeg lo til jeg gråt, og det tok ganske lang tid før jeg klarte å hente meg inn igjen. Så som dere skjønner, selv om det står på papiret at jeg er 16, så kan jeg stadig vekk ha små anfall hvor jeg oppfører meg som en barnehageunge! (Men det trenger vel ikke å være en dum ting?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar