I går var mamma, pappa og jeg på kino for å se "Up in the air" (med Anna Kendrick som spiller Jessica i Twilight, det var mest derfor jeg ville se den...). Det ble en heller stuss(e?)lig opplevelse. For det første var vi tre de eneste i hele kinosalen, og selv om det var fint å kunne legge føttene over stolryggen foran og prate så mye vi ville, så forsvinner litt av poenget med å se kino når det ikke er noen andre der. Dessuten var det kaldt i kinosalen, bildet "hoppet" opp og ned og det var noen som drev og snekret utenfor. I tillegg måtte de bytte spole midt i filmen, så det ble en uelegant pause.
Men filmen var ganske bra. Jeg trodde George Clooney stort sett spilte i store, dyre Hollywood-filmer, så jeg ble litt overrasket over hvor "enkel" denne filmen var laget (selv om det helt klart var mye jobb å lage den), ikke at det gjorde noe. Det kan bli litt mye glanset og polert liksom-virkelighet. Jeg synes Anna Kendrick gjorde seg bedre som high-school-eleven Jessica enn forretningskvinnen Natalie (selv om hun faktisk er 25 år). Dessuten synes jeg det virket som hovedpersonen (spilt av George Clooney) levde et skikkelig ensomt og ensformig liv, og jeg hadde litt vanskelig for å tro at noen faktisk ønsker å leve slik. Ikke den helt store filmopplevelsen, men den var helt grei. Dessuten trakk det jo ganske ned at selve kinoopplevelsen var så dårlig. Jeg må forresten tilstå at vi har naturfag akkurat nå, men nå er det leeenge siden sist jeg blogget i naturfagen!
(Bildet er lånt fra neoyoli på flickr)
Upps in the air. Den kino-opplevelsen ble jo sannelig litt... interessant. Neste gang drar vi til Bodø :-)
SvarSlettGooood helg, snuppa mi!
Mammaklem