Saman er ein mindre aleine

"Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda er en av de beste bøkene jeg har lest i det siste. Dette står på baksiden av boken:
"Saman er ein mindre aleine" er ei stor og medrivande forteljing om fire menneske, Camille, Philibert, Franck og Paulette, som av ulike grunnar kjem til å møtast. Det er ein kjærleiksroman, ein roman om livet, om relasjonar og kokkekunst. Handlinga utspelar seg i området rundt Eiffeltårnet i Paris.
Jeg likte boken kjempegodt. Det må vel være den første boken som har gitt meg lyst til å være nattarbeidende vaskehjelp i Paris. Vel og merke en nattarbeidende vaskehjelp i Paris som tegner de mest fantastiske tegninger, og som bor i en flott, gammel leilighet sammen med to menn som er rare, men likevel elskelige. Boken anbefales absolutt, og den er også filmatisert med Audrey Tautou i hovedrollen, og med tittelen "Sammen er vi mindre alene". Jeg skammer meg litt over å innrømme dette, men jeg tror dette er den første hele nynorske romanen jeg noen gang leser. Og jeg oppdaget raskt at å lese nynorsk er mye mer lærerikt og ikke minst inspirerende, enn å sitte norsktime etter norsktime og bøye verb i arbeidsboka. Når jeg leser nynorsk får jeg jo faktisk lyst til å skrive det selv. Kanskje jeg skulle foreslå for læreren at vi kan lese en roman eller to på nynorsk.

Og, forresten, jeg har jo et mål om å blogge alle bøkene jeg leser i år, og da må ingen hoppes over. Men nå følte jeg for å ta en liten snarvei, så boka "Potensgiverne" av Karin Brunck Holmqvist får ikke noe eget innlegg. Hvis dere vil lese om den, finner dere den her, på mammas blogg!