Saman er ein mindre aleine

"Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda er en av de beste bøkene jeg har lest i det siste. Dette står på baksiden av boken:
"Saman er ein mindre aleine" er ei stor og medrivande forteljing om fire menneske, Camille, Philibert, Franck og Paulette, som av ulike grunnar kjem til å møtast. Det er ein kjærleiksroman, ein roman om livet, om relasjonar og kokkekunst. Handlinga utspelar seg i området rundt Eiffeltårnet i Paris.
Jeg likte boken kjempegodt. Det må vel være den første boken som har gitt meg lyst til å være nattarbeidende vaskehjelp i Paris. Vel og merke en nattarbeidende vaskehjelp i Paris som tegner de mest fantastiske tegninger, og som bor i en flott, gammel leilighet sammen med to menn som er rare, men likevel elskelige. Boken anbefales absolutt, og den er også filmatisert med Audrey Tautou i hovedrollen, og med tittelen "Sammen er vi mindre alene". Jeg skammer meg litt over å innrømme dette, men jeg tror dette er den første hele nynorske romanen jeg noen gang leser. Og jeg oppdaget raskt at å lese nynorsk er mye mer lærerikt og ikke minst inspirerende, enn å sitte norsktime etter norsktime og bøye verb i arbeidsboka. Når jeg leser nynorsk får jeg jo faktisk lyst til å skrive det selv. Kanskje jeg skulle foreslå for læreren at vi kan lese en roman eller to på nynorsk.

Og, forresten, jeg har jo et mål om å blogge alle bøkene jeg leser i år, og da må ingen hoppes over. Men nå følte jeg for å ta en liten snarvei, så boka "Potensgiverne" av Karin Brunck Holmqvist får ikke noe eget innlegg. Hvis dere vil lese om den, finner dere den her, på mammas blogg!

For å bevare barnet i deg

Gjennom bloggen Hjartesmil (som for øvrig er min nye favorittblogg!) fant jeg denne geniale nettbutikken: Perpetual Kid. Her selges det masse morsome småting med hensikten å "entertain your inner child". Her kommer noen av mine favoritter:

Såpe som i hvert fall ser ut som, og visstnok skal smake som, pannekaker med sirup.

Et lite biblioteksett. Ikke at jeg ser for meg at jeg skulle bruke det, men det er jo så fiiint. Et slikt skulle jeg helt klart ha hatt for noen år siden da vi var helt ville etter å leke bibliotek og postkontor og slikt.

Et supersøtt handlenett som, når du pakker det sammen, ser ut som et jordbær!

En kjempekul glasskrukke som ser ut som en sånn zip-pose som ikke er lukket igjen. Litt samme stil som glasset vi har på badet.
Og til slutt, en badmatte som er litt stilig samtidig som den er veldig ekkel. Det hadde jo vært litt morsomt å ha en sånn og legge fram når man fikk gjester som skulle dusje! Men aller mest er den kanskje ekkel...

Nå er livet mitt komplett...

...for jeg har nemlig fått New Moon på DVD. Ok, så deler jeg den med Julie, da. Det er fordelen med å ha en søster som liker det samme som deg, man kan dele på kostnadene! Og filmopplevelsen, selvfølgelig. Vi var begge like opprømte og ekstatiske over at vi endelig har filmen, og vi spolte tilbake maaange ganger for å få med oss spesielle små øyeblikk. Sånn som da Bella, Jacob og Mike akkurat skal til å gå inn på kinoen, og Bella lager en skikkelig fantastisk hele-situasjonen-er-egentlig-veldig-pinlig-men-la-oss-bare-få-det-overstått-grimase. Den er virkelig genial. Og når Embry og Jared (tror jeg) tar Bella med til Emily. Akkurat i det de hopper ut av bilen lager de en skikkelig morsom lyd. Den måtte vi også se mange ganger.
Vi fikk en av tantene våre til å kjøpe den for oss, siden vi bor ganske langt unna butikker som er smarte nok til å skjønne hvilke store penger det er å hente i denne filmen. Og det var skikkelig flaks at hun fikk tak i den, for det var den aller siste i butikken, og damen som kom etter skulle også ha den. Litt flaks må man jo ha. Senere viste det seg at pappa hadde sett den i en butikk allerede i går, men siden vi jo har snakket ganske mye om at når den skulle komme ut, og det ikek var før i dag, tenkte han at det måtte være den første filmen. Det var det jo ikke, men jeg trodde da virkelig ikke at de skulle være i salg før midnatt? Vi har foreløpig ikke hatt tid til å se ekstramaterialet, så vi har fortsatt noe å glede oss til!

Gone og Hunger

GONE er en serie av Michael Grant. Foreløpig er to bøker kommet ut, GONE og HUNGER. (På norsk er forresten bok nummer to oversatt som Mørke krefter, ikke Sult, i fall du lurte.) Handlingen foregår i Perdido Beach, en liten by i California. I Perdido Beach ligger et atomkraftverk hvor det var en ulykke for tretten år siden. Plutselig en dag (i første bok) er det dannet en usynlig mur i en sirkel med radius på 30 km rundt atomkraftverket, og alle over femten forsvinner. Alle under 15 er dermed forlatt alene, uten å ane hvor de voksne er blitt av. De kaller området innenfor muren for REBUS; Reaktorbyens ungdomssone. I tillegg begynner ting og skje, og noen av ungene utvikler rare krefter.

I bok to er det gått tre måneder siden REBUS ble dannet, og sulten herjer. Det er nesten fritt for mat, og alle er desperate. Ungene begynner å vende seg mot hverandre, og i tillegg er det et ukjent vesen i en gruvegang som begynner å ta kontakt med noen av dem og infisere hjernene deres.

Dette er en superspennende ungdomsserie, en av de beste jeg har lest. Den er skummel og uhyggelig, og helt klart en bok man kan bli liggende lenge våken og lese, det kan jeg love deg. Anbefales på det sterkeste!

Forresten tror jeg bok nummer tre kommer nå i mai, eller noe i den duren. Jeg gleder meg!

Up in the air

I går var mamma, pappa og jeg på kino for å se "Up in the air" (med Anna Kendrick som spiller Jessica i Twilight, det var mest derfor jeg ville se den...). Det ble en heller stuss(e?)lig opplevelse. For det første var vi tre de eneste i hele kinosalen, og selv om det var fint å kunne legge føttene over stolryggen foran og prate så mye vi ville, så forsvinner litt av poenget med å se kino når det ikke er noen andre der. Dessuten var det kaldt i kinosalen, bildet "hoppet" opp og ned og det var noen som drev og snekret utenfor. I tillegg måtte de bytte spole midt i filmen, så det ble en uelegant pause.
Men filmen var ganske bra. Jeg trodde George Clooney stort sett spilte i store, dyre Hollywood-filmer, så jeg ble litt overrasket over hvor "enkel" denne filmen var laget (selv om det helt klart var mye jobb å lage den), ikke at det gjorde noe. Det kan bli litt mye glanset og polert liksom-virkelighet. Jeg synes Anna Kendrick gjorde seg bedre som high-school-eleven Jessica enn forretningskvinnen Natalie (selv om hun faktisk er 25 år). Dessuten synes jeg det virket som hovedpersonen (spilt av George Clooney) levde et skikkelig ensomt og ensformig liv, og jeg hadde litt vanskelig for å tro at noen faktisk ønsker å leve slik. Ikke den helt store filmopplevelsen, men den var helt grei. Dessuten trakk det jo ganske ned at selve kinoopplevelsen var så dårlig. Jeg må forresten tilstå at vi har naturfag akkurat nå, men nå er det leeenge siden sist jeg blogget i naturfagen!
(Bildet er lånt fra neoyoli på flickr)

Den lukkede bok

Som sagt så kommer det litt mange bokinnlegg på rad nå, men nå har jeg snart tatt igjen meg selv. "Den lukkede bok" av Jette A. Kaarsbøl handler om Frederikke som bor i København. Den har to parallelle handlinger, Frederikkes liv som ung og hennes liv som gammel. I 1875 er Frederikke 21 år gammel, hun er forlovet med presten Christian og er ikke særlig begeistret for det. Da Christian reiser bort en stund blir hun kjent med og tatt inn i vennekretsen til Frederik Faber og søsteren hans Amalie. Der oppdager hun en helt annen verden hvor hun, i motsetning til det hun er vant med, betyr noe selv om hun er kvinne. Møtet med denne nye verdenen blir avgjørende for Frederikke og får henne til å kjenne etter hva hun egentlig vil. Boken tar oss gjennom hele Frederikkes liv, noen ganger fortalt gjennom andre personer.
Det tok litt tid før jeg kom ordentlig i gang med boken og ble engasjert i den, men da jeg ble det likte jeg den veldig godt. I starten irriterte jeg meg grundig over hvor alt for glad forfatteren var i unødvendige og overforklarende parenteser, og utropstegn. Men enten roet hun seg ned utover i boken, eller så ble historien mer spennende og jeg sluttet å legge merke til det. Uansett en bra bok!

Lærer'n

Siden jeg henger litt etter med planen min om å blogge alle bøkene jeg leser, kommer det nå ennå en bok, Lærer'n av Frank McCourt. Boka handler om forfatterens egne opplevelser som lærer på yrkesskoler i New York. Boken er skrevet som en historie, og han forteller også litt om privatlivet sitt. Jeg likte selve boken godt, men det irriterte meg grundig at det ikke var satt anførselstegn når noen sa noe. Det gjorde det ganske vanskelig å henge med i hvorvidt det kun var tanker eller noe som ble sagt høyt. Men, som sagt, en bra bok.

Jeg leste den på norsk, selv om bildet er av den engelske utgaven. Jeg fant bare ingen bilder av den norske som var gode nok til å bli akseptert. Nå sitter jeg på skolen og venter på bussen, og så er det fiskekaker til middag. Juhu (i fall du skulle tro det skal ikke dette leses med et entusiastisk tonefall. Snarere uten tonefall i det hele tatt...). Kanskje jeg skulle lese litt mens jeg venter. Jeg har endelig kommet i gang med å lese New Moon på spansk. Og denne gangen er det faktisk spansk!

Inconceivable

Etter å ha lest ”Fritt fall” gikk jeg på ny jakt i bokhyllen. Der fant jeg Ben Eltons ”Inconceivable”. Den handler om Sam og Lucy som har prøvd lenge å bli gravide, uten å lykkes. Lucy kommer så med idéen om at de begge skal skrive dagbok for å få utløp for følelsene sine. Boken består altså da av begges dagbøker, så man får innsikt i begges tanker. Boken er både morsom og trist, og jeg likte den godt. Jeg leste den på engelsk, og det var en del ord jeg ikke skjønte akkurat hva betydde, men jeg fikk da med meg handlingen. Og det var i hvert fall lettere enn å lese Twilight på portugisisk...
Som du ser på bildet er Inconceivable (som for øvrig er et riktig vanskelig ord å skrive) laget film av. Filmen heter "Maybe Baby". Apropos film, så tror jeg kanskje at jeg skal se Harry Potter og Ildbegeret senere i dag. Og nei, det er slett ikke fordi Robert Pattinson spiller i den, herregud, hvordan kunne du tro noe sånt!

Kategori: stilig, men egentlig unødvendig

Seee, så stilig! Jeg føler kanskje at bildet trenger en litt nærmere beskrivelse, ettersom det er så bra laget at det slett ikke ser ut som det det egentlig er. Og det det egentlig er, er en memo-blokk. Litt bra, da? (Uttrykk man er nødt til å få på hjernen når man går i min klasse.)
Som du ser er bildet lånt fra DealExtreme, en nettbutikk som selger alt mulig man ikke trenger. I dag hadde vi kreativ dans i gymmen, noe vel stort sett hele klassen hadde gruet seg til. Men det ble slett ikke ille! Faktisk var det riktig morsomt. Tror aldri jeg har ledd så mye i en gymtime før. (Kondomdresskledd gutt som danser til My Boy Lollipop, trenger jeg si mer?)

Så er det fremføring for hele klassen i neste uke, det blir morsomt å se hva de andre gruppene har laget, og om vi fortsatt husker trinnene...

Endelig er den her!

Eclipse-traileren, selvfølgelig. Trenger ingen nærmere beskrivelse, bare nyt den:



Ok, nå som dere forhåpentligvis har sett den, kan den diskuteres litt. Eller, diskuteres blir vel ikke det rette ordet, ettersom jeg er helt enig med meg selv. Alt ser knallbra ut (bortsett fra at Edward fortsatt ser litt for sminket ut), jeg tror til og med jeg skal kunne klare å venne meg til at det nå er Bryce Dallas Howard, og ikke Rachelle Lefevre som spiller Victoria. Og Jacob er hjerteskjærende i sin ikke-så-veldig-gjengjeldte forelskelse, og jeg får lyst til å lese Eclipse på nytt. Og se traileren på nytt. Og på nytt. Og på nytt.

Nei, shit, nå ser jeg jo at videoen er alt for bred for bloggen min, du får se videoen på YouTube i stedet.

Fritt fall

Da jeg var ferdig med "Hundre år" anbefalte mamma meg å lese "Folket på Innhaug". Jeg begynte så vidt, men så kjente jeg at jeg var egentlig litt mer klar for noe litt nyere. Så, jeg gikk på jakt i bokhylla, og fant "Fritt fall" av Nick Hornby. Boken handler om fire mennesker som av forskjellige grunner befinner seg på taket av Terminalen(?) i London på nyttårsaften. De har kun én ting til felles, de har tenkt til å ta livet av seg. Men, når det plutselig er så mange der, og de ikke lenger kan få det ensomme, dødelige hoppet de hadde tenkt seg er det ingen av dem som hopper. Boken handler om forholdet som utvikler seg mellom dem mens de går og lurer på hvorfor de egentlig gikk ned av taket den kvelden, i stedet for å hoppe.

Jeg leste boken på norsk, selv om boken på bildet er engelsk, og jeg likte den veldig godt. Nick Hornby skriver veldig godt, og veldig morsomt, og jeg liker hvordan han lar alle de fire personene få "fortelle" litt hver.

Absolutt en bok jeg anbefaler!

Hundre år

Jeg hadde egentlig tenkt å holde foredrag om Herbjørg Wassmo (men det ble Johan Harstad i stedet), og da tenkte jeg at jeg burde lese noe av henne. Så, etter anbefalning fra mamma leste jeg hennes siste roman "Hundre år". Boken handler om Herbjørg Wassmos oldemor, bestemor, mor, og litt om henne selv. Boken er full av sterke kvinneskikkelser og deres historier, og etter min smak, en veldig god bok. Så er jeg jo veldig glad i slektsromaner, da. De aller fleste karakterene i boken er nordnorske, og alt de sier er skrevet på dialekt. Jeg synes det var helt greit, men jeg tror jeg hadde funnet det litt irriterende hadde det ikke vært for at jeg selv har samme dialekt.
Ellers tror jeg pappa gjerne vil anbefale "Tusen strålende soler" av Khaled Hosseini. Det ser ut til at den er veldig gripende, det er vel første gang jeg har sett ham sitte i timesvis og lese (og snufse aldri så lite...). Nå er det bare femten skoledager igjen til påske, la nedtellingen begynne!

Vakre kjoler

Oi, oi, oi, her kommer et skikkelig kjoleras. Kun vakre festkjoler. Og jeg kjenner igjen at jeg skal bli rik og berømt forfatter. Som skriver den typen bøker som blir filmatisert, og jeg skal gå på premier i vakre kjoler og jeg skal lære meg å gå elegant i sko med høye hæler, og jeg skal ha noen som kan sminke meg og ordne håret mitt. Litt overfladisk må det være lov til å være innimellom! Så, her kommer kjolene, alle er fra Monsoon Accessorize.

Ellers har jeg gledet meg til sommeren i dag, og sprunget ute i snøen i bare tunika og sokker, og undertøy, selvfølgelig. Og det er jo ikke så lenge til sommeren, hvis man tenker litt optimistisk!

Spansk eller portugisisk?

Som jeg skrev i forrige(?) innlegg, har vi fått biblioteket til å bestille Twilight på spansk. Og i dag bevæpnet jeg meg med den engelske utgaven og tok med "Crepúsculo" for å ha med på skolen. Så nå har jeg sittet med to åpne bøker og lest først den spanske, og hvis det var noe jeg ikke forstod, så jeg i den engelske. Det var mange som lurte på hvorfor i all verden jeg leste to bøker på en gang. Men, jeg synes spansken var veldig rar. Nå er det selvfølgelig mulig at det bare er mine spanskkunnskaper som ikke strekker til, men det er jo litt rart at nesten alle ordene er litt forandret, med bindestreker på steder jeg ikke ante at det skulle være bindestreker og q der jeg har lært at det skal være c.

Så, jeg bestemte meg for å utforske saken litt nærmere. Jeg skrev inn i et avsnitt på Google Translate, og valgte identifiser språk. Og da kom det opp at avsnittet var skrevet på portugisisk. Så oversatte jeg avsnittet fra portugisisk til spansk, og da forsvant plutselig alle bindestrekene, q ble til c, og alt ble så mye mer forståelig. Så nå lurer jeg litt på om ikke boken rett og slett er på portugisisk. Jeg har også funnet ut av tittelen er det samme både på spansk og portugisisk, så at feil bok har blitt sendt, er jo slett ikke usannsynlig. Det eneste som er en liten smule pinlig ville jo være å gå på biblioteket og spørre om "Er denne boken virkelig på spansk?". Jeg mener, jeg har jo hatt spansk i snart fire år, og jeg føler at jeg kanskje burde vært i stand til å avgjøre om en bok er på spansk eller portugisisk...

Er det for tidlig å skrive ønskeliste nå?

Jeg har funnet ennå mer jeg ønsker meg, og synes at jeg trenger (tror jeg fant det her), og nå lurer jeg bare på om det er for tidlig å begynne å skrive ønskeliste til jul? Jeg mener, det er jo bare, hmm, la meg telle... bare ca. 9 måneder til vi begynner på desember! Jeg kan jo i hvert fall begynne å tenke på ønskeliste. Det skader ingen. Rent bortsett fra at jeg bruker unødig mye hjernekapasitet på det, i stedet for å fylle hodet med diverse nyttig kunnskap. Men i hvert fall, her er det jeg har funnet, to par vakre øredobber fra Accessorize:
Ooh, så fine. Og slett ikke så dyre heller, hvis jeg husker rett. (Liten pause mens jeg slipper inn en katt. Herregud som han kan rope. Hvis man ikke visste bedre kunne man jo tro han virkelig var i nød. Og selv om jeg egentlig vet bedre synes jeg like synd på ham hver gang, og styrter til for å slippe ham inn i varmen.) Ok, katt trygt plassert på det varmekabelvarme kjøkkengulvet med snuten i matfatet. Og jeg kan gå tilbake til mitt egentlige tema, som var... eeh, nei det vet jeg sannelig ikke.

Nei, man da kan jeg vel egentlig bare gå over til å skrive engelskstilen min, som vel strengt tatt er hakket viktigere enn å sitte her og skrive pjatt. Jeg skal skrive en tekst om global oppvarming. Det er altså så ensformige oppgaver på slike stiler! Det er liksom de samme som går igjen, global oppvarming, chatting, global oppvarming en gang til og en gang til. Misforstå meg rett, jeg synes global oppvarming er et viktig tema, men det er liksom måte på hvor mange ganger man klarer å skrive 2-3 sider om samme tema, men på nye og kreative måter. Men jeg skal gjøre mitt beste. Denne gangen har jeg tenkt å skrive en novelle om en jente som lever langt inn i fremtiden hvor klimaforandringene har skjedd. Så krysser jeg fingrene for at inspirasjonen kommer over meg som en bølge når jeg nå straks krysser ut internet, og åpner Word.

Why am I covered in feathers?

Jeg har drevet med ennå mer internett-surfing, og funnet ennå flere godbiter. Og som vanlig aner jeg ikke hvordan jeg fant det. Men siden jeg nå har hatt ett ikke-Twilight-relatert innlegg, er dere nå klare for et nytt, håper jeg. Så her kommer det, først et smykke som heter "Covered In Feathers", og som jeg fant her.


Og så en T-skjorte (herfra) med Bella-sitatet som smykket er inspirert av.

Jeg skjønner jo at det bare er de som har lest "Breaking Dawn" som i det hele tatt har noen anelse om hvorfor jeg synes dette var morsomt og noe å legge ut på bloggen. Men, for dere som har lest den fjerde og siste boka i Twilight-sagaen, så skjønner dere sikkert hvorfor "it amused me". Haha. Og jeg skal ikke forklare hvor sitatet kommer fra, og hvorfor det er morsomt, for det er ganske avslørende for handlingen.

Forresten har mamma lånt Twilight på spansk til meg. Da heter den "Crepúsculo". Både den engelske og den spanske tittelen høres såå mye bedre ut enn den norske. "Evighetens kyss", pfff. Så, nå er det bare å sette i gang med dette ambisiøse prosjektet. Nesten 500 sider på spansk blir sannelig en utfordring. Men på den annen side, jeg kan jo innholdet så godt som utenat!

Jeg har fritime

Og fritime betyr tid til å surfe på nettet. Farlige saker. Jeg kom på ett eller annet vis inn på nettubutikken til Accessorize. Virkelig farlige saker. Etter en lang og vanskelig utvelgelsesprosess, har jeg kommet fram til at dette er favorittveskene mine:

Og dette var altså de som stod igjen etter utvelgelsesprosessen.

(Alle bildene er hentet herfra.)