Å nei, å nei!

Nå kjenner jeg at jeg er i ferd med å gå inn i en depresjon. Type hva-er-poenget-nå-kan-vi-jo-ikke-vinne-uansett. Grunne til denne depresjonen er rett og slett at Venke Knutson ikke gikk videre til gullfinalen i mgp. Og da kan hun ikke vinne den norske finalen, og hun var mitt eneste håp for at Norge skulle ha en sjanse i den internasjonale finalen i mai. Hennes sang var den eneste jeg kunne forestille meg hadde den riktige hjerne-gnisser-faktoren som ofte kjennetegner en Grand Prix-vinner.

Og at Keep of Kalessin skulle gå videre når hun ikke gjorde det, nei, det skjønner jeg ikke. Jeg mener, de brøler jo bare. Pappa hadde et lite anfall her i stad hvor han trodde han likte sangen, men det gikk heldigvis over. Hvis de vinner, så kommer jeg til å finne fram et par mørke solbriller, slå opp kragen på jakken min, og nekte på at jeg kommer fra samme land som både dem, og alle de som stemte på dem. Jeg skammer meg allerede, bare ved tanken på at de brøleapene skal representere oss.
Det er kanskje litt usaklig at jeg er så engasjert nå, når jeg ikke var engasjert nok til å bruke noen kroner på å stemme på Venke Knutson i stad, før det ble for sent. Men, hei, i følge mamma er engasjement alltid en bra ting!

(Å, nei, nå fikk akkurat Keep of Kalessin 6000 stemmer fra byjuryen i Bodø. Jeg vurderer seriøst å melde flytting. Kanskje til Skien, for derfra fikk de bare 2000.)