Jeg likte boken, nesten. Akkurat som boken jeg skrev om i forrige innlegg, følte jeg at forfatteren ikke hadde klart å bestemme seg for hvilken historie han ville fortelle. Han skildrer både oldemorens hundreårige liv, Håkon og Mauds forhold og historietimene hvor Håkons lærer deler av sine kunnskaper. Og de tre delene passer ikke helt sammen. Jeg synes egentlig det ville vært bedre hvis han bare hadde fortalt oldemorens historie, for det er den helt klart beste delen av boka.
I de partiene hvor læreren snakker, blir det for mange navn, årstall og hendelser til at jeg klarer å henge med, og delen med Håkon og Maud blir bare overflødig. Så jeg skulle ønsket at han ville bestemt seg for én av historiene, og da den som oldemoren forteller. Men, boken er veldig nær å være god, og den er absolutt lærerik. Etter å ha lest den føler jeg at jeg har en bedre oversikt over Norges historie på 1900-tallet.Jeg klarte ikke å finne noe bildet av bokomslaget, og siden jeg er lat og ikke gidder å ta bilde selv, kjører vi på med et tilfeldig forbipasserende bilde av blomster, lånt herfra.)
Takk for tipset. Denne fikk jeg lyst til å lese!
SvarSlett