





Visste dere forresten at man kan sette fast fingeren i sprekken mellom to legoklosser? Vel, det kan man. Så lærte jeg noe i går også.
Fra min gode venninne og speider"kollega", fikk jeg blant annet denne speidertrusen med speidernes motto "Alltid beredt" på strikken. Veldig stilig.
Jeg har også fått presskanne for te og flere typer te, bøker, fint sengetøy, tekopper og knallfint ullundertøy fra Kari Traa. Blant annet. Bursdag er fryktelig stas!
Nå er juletreet pyntet, julesengetøyet er lagt på, julebladene ligger klare, julestrømpene er funnet fram og julestemningen er på topp. (Wow, fem "jule" i en setning, ikke verst.) Delene til pepperkakehuset er snart ferdigstekte og klare for å lesses ned i pynt. Jul er også superstas!
I dag er jeg også forkjølet, men jeg prøver å skyve det unna, for jeg kan bare ikke bli syk nå, det passer virkelig ikke. (Og, ja, det finnes tidspunkt da det faktisk passer å bli syk, som når man skal ha heslige ting i gymmen og sånt.)
Fin, ikke sant?
Med trykk på selve permen, så den er fin selv om man tar av papiromslaget.
”Desiland” handler om en norsk-indisk familie på som bor i en leilighet på Stovner. Alle de fire familiemedlemmene slites mellom det som forventes av dem, og det de egentlig ønsker å gjøre. Når sømmene som holder det pene og pyntelige familielivet sammen begynner å rakne, tyter det ut hemmeligheter, skjulte drømmer og forbudte følelser.
Romanen fortelles fra synspunktet til alle de fire medlemmene i familien Mehta, og det synes jeg alltid er et pluss. Historien får mer tyngde og er letter å leve seg inn i når man får innblikk i tankene til flere enn bare én av karakterene. Til å begynne med slet jeg litt med å henge med i alle navnene, og huske hvem som var hvem, men etter en liten stund kom jeg inn i historien, og da gikk det bare fint å skille mellom navnene.
Til tider syntes jeg boken var veldig god og medrivende, særlig i de partiene hvor vi fikk lese om sønnen og datteren i familien. Det var aldri partier hvor boken var kjedelig eller tung å komme gjennom, men det var partier som kunne vært bedre og litt mer spennende. Språket var godt, og forfatteren skrev på en slik måte at jeg brydde meg om karakterene, og ville at det skulle gå dem godt. At jeg bryr meg om personene i boka er alltid nødvendig for at jeg skal bry meg om boka i det hele tatt.
Det er også fint å lese om familier fra andre kulturer, og hvordan de lever sitt familieliv. Alt i alt vil jeg si at det var en god bok, med et veldig pent omslag.