Hver kveld var det leirbålsunderholdning ved scenen. Bildet over er tatt på avslutningsleirbålet. Det er også slik at en av dagene går vi på haik, og overnatter uten telt. Gruppen vår var delt inn i to patruljer, hvor min patrulje gikk en strandhaik. Det var en knallfin løype, den desidert fineste haiken jeg har vært på. Navnet haik kan forresten være ganske villedende, men vi haiker altså ikke. Jeg tror navnet kommer fra det engelske verbet "to hike", altså å gå på fottur. Bildet under er av meg, søsteren min Julie, og tre av guttene vi er patruljeførere for. Det ble så veldig lett og fristende å springe i sanden da vi kom frem og fikk av oss sekkene.
Landsleir er en virkelig stor opplevelse, og jeg håper jeg fortsatt er speider om fire år, for da er neste landsleir.
Bildene er lånt fra speidernes hjemmeside, og fra NRK Sørlandet.
Det ser riktig flott ut, må være spennende med så mange folk rundt seg. Og litt slitsomt, vil jeg tro. Kan godt forstå det er godt å komme hjem og ha alle bekvemmeligheter rundt seg. Men det er jo kontrastene som gjør at vi setter pris på det vi har.
SvarSlettKlem, pappa
Utfordring til deg i bloggen min :)
SvarSlett