torsdag, juli 29, 2010

Tusen strålende soler

Tusen strålende soler er bok nummer to av den amerikansk-afghanske forfatteren Khaled Hosseini. Dette står om boken på omslaget:

Mariam er fra landet, hun er en harami - uekte datter av en rik forretningsmann. Laila er en oppvakt og moderne jente fra Kabul. Disse to kvinnene blir allierte i kampen mot en brutal ektemann og et krigersk, kvinneundertrykkende samfunn.
Handlingen foregår i Afghanistan, og historiene til disse to kvinnene er veldig sterke. Jeg likte boken veldig godt. Vi følger hovedpersonene over et ganske langt tidsrom, og det liker jeg godt, man blir liksom bedre kjent med karakterene da. I tillegg lærte jeg litt om konflikten i Afghanistan, og det er alltid en bonus med bøker hvor man kan komme i skade for å lære noe!

søndag, juli 25, 2010

Tilbake til Riverton

Jeg har vært fryktelig dårlig til å blogge bøker etter hvert som jeg leser dem, så det er fare for at det nå kommer litt mange bøker på en gang. Tilbake til Riverton er debutromanen til den australske forfatteren Kate Morton. Boken forteller historien til Grace Bradley. Handlingen foregår i to forskjellige tidsepoker. På 1920-tallet er Grace ung hushjelp på godset Riverton. På et sosietetsball på Riverton inntreffer en tragedie, og de eneste vitnene, søstrene Hannah og Emmeline, snakker aldri med hverandre igjen. På slutten av 1900-tallet er Grace 98 år gammel, og hun får besøk av en filmprodusent som vil lage en film om det som hendte ved Riverton. Dermed blir gamle minner vekket til live.
Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å huske hva jeg synes om boken, for det er temmelig lenge siden jeg leste den. Men det var en god bok, det husker jeg. Så hvis du liker bøker av typen romantiske, langsomme, koselige bøker, kan den anbefales!

mandag, juli 12, 2010

Tilbake til sivilisasjonen

I går kom jeg hjem etter litt over en ukes speider-landsleir på Lista. Det har vært en helt knall uke stappfull av opplevelser, men nå var det godt å komme hjem. Det var skikkelig deilig å ta en varm dusj, drikke vann som var helt kaldt og uten plastsmak og sove i min egen seng. Det var også ganske greit å ikke bli vekket av Knudsen og Ludvigsen klokken kvart på åtte. Leirene er liksom høydepunktene med å være speider, og det er like morsomt hver gang. Det var 5000 speidere som deltok, altså ganske mange. På bildet under ser du en liten del av leirområdet.

Hver kveld var det leirbålsunderholdning ved scenen. Bildet over er tatt på avslutningsleirbålet. Det er også slik at en av dagene går vi på haik, og overnatter uten telt. Gruppen vår var delt inn i to patruljer, hvor min patrulje gikk en strandhaik. Det var en knallfin løype, den desidert fineste haiken jeg har vært på. Navnet haik kan forresten være ganske villedende, men vi haiker altså ikke. Jeg tror navnet kommer fra det engelske verbet "to hike", altså å gå på fottur. Bildet under er av meg, søsteren min Julie, og tre av guttene vi er patruljeførere for. Det ble så veldig lett og fristende å springe i sanden da vi kom frem og fikk av oss sekkene.

Landsleir er en virkelig stor opplevelse, og jeg håper jeg fortsatt er speider om fire år, for da er neste landsleir.

Bildene er lånt fra speidernes hjemmeside, og fra NRK Sørlandet.