mandag, april 26, 2010

Face it

"Face it" er skrevet av moteredaktøren Kristin Ma Berg, og handler om det norske mote- og ukebladsmiljøet. Hovedpersonen er redaktøren for magasinet Face it, Maja Sivlestad. Romanen starter med at Maja nekter å godkjenne vinneren av "Årets Modell", fordi vinneren er for tynn. Hun er ganske alene om å synes dette, og snart begynner andre ting å gå i mot henne også. Maja har en kollega som er uenig i stort sett alt Maja gjør, og prøver å hindre det. Så blir en annen kollega funnet, voldtatt og neddopet, og Maja føler seg forlatt av mannen som er på jobbreise og har overlatt alt ansvaret til henne. På baksiden stod det at romanen skulle være "humoristisk, dramatisk, overraskende og med en intrikat kriminalgåte". Jeg synes ikke den var noen av delene. Etter et raskt søk på Google, fant jeg ut at mange var enige med meg. Boken har stort sett fått dårlige anmeldelser, og det skjønner jeg godt. Jeg leste et sted at boken var "fort lest, fort glemt", og det er egentlig en veldig god oppsummering av inntrykket mitt.
Jeg føler at forfatteren ikke har greid å bestemme seg for hvilken historie hun vil fortelle, og hun prøver å presse inn alt for mye i én bok. Hun begynner på flere småhistorier, men ingen av dem blir liksom avsluttet, og man skjønner aldri helt hvorfor hun tok det med i det hele tatt. Og det er klart, når stort sett hele boken består av historier man ikke skjønner meningen med, blir det ikke en spesielt bra bok. Etter min mening. Jeg skulle ønske hun ville bestemt seg for én fortelling, og så heller fokusere litt mer på å gi karakterene dybde og litt mer sannsynlige personligheter, for det synes jeg heller ikke hun har klart. Jeg er glad jeg lånte boken på biblioteket, og ikke har brukt penger på den, for det var den ikke verd.

fredag, april 23, 2010

Dagens bidrag til verdensfreden

Samfunnsfaglæreren vår har vært borte i flere uker nå, på diverse reiser, og for å ha noe vi kunne underholde oss med i mellomtiden, fikk vi et prosjekt vi skulle jobbe med. Jeg elsker denne delen med videregående, at de stoler på at vi jobber selvstendig, fremfor å sette inn en vikar som ikke aner hva vi skal gjøre. I hvert fall, vi skulle velge en konflikt, beskrive bakgrunnen for den, de forskjellige partene osv. Og til slutt skulle vi komme med forslag til løsning på konflikten. Jeg og to gutter i klassen har samarbeidet om Afghanistan-konflikten. Vi har skrevet til 10 sider med beskrivelse av bakgrunnen, al-Quaida, Taliban og selve konflikten. Og så, til slutt kom den den vanskeligste delen: å finne en løsning. Det var litt vanskelig, men vi fikk da skrevet litt over to sider om det, så vi er fornøyde. Nå har jeg nettopp gjort siste finpuss (endelig har jeg lært meg hvordan man lager innholdsfortegnelse i Word på et systematisk og enkelt vis!), og oppgaven er levert. Jeg kjente at jeg fikk litt lettere panikk da jeg slet med å få lastet opp oppgaven, sannsynligvis var den litt stor. Men det gikk, så nå er det bare å krysse fingrene for en god karakter.
Nå er endelig våren kommet hit nord også. Det er sannelig en prøvelse å lese blogger fra lenger sør i landet, hvor det nærmest er badetemperatur mens vi fortsatt må kle på oss votter og luer. Men, som sagt, nå er det vår her også, og for å feire det, tok jeg på meg ballerinaskoene og gikk på butikken for å kjøpe is. Veldig fin vårstemning! (Det var altså derfor jeg valgte iskrembildet, ikke fordi det hadde noe med Afghanistan å gjøre...) I dag skulle vi egentlig ha intervalltrening i gymmen, men det ble byttet ut med en joggetur. Det gikk overraskende bra, vi jogget 7-8 km, og jeg tror jeg var den eneste av jentene som kom helt fram. Det må være lov å skryte litt, for er vanligvis ikke en som gjør det særlig bra i gym. Nå skal det sies at de sprekeste jentene ikke var med i gymtimen, men pytt pytt. Men, i fall dere lurte, hvis man jogger en hel gymtime med stein i skoen, så får man gnagsår under føttene. Bare så dere ikke blir fristet til å gjøre det samme. For det er ganske vondt, sannelig jeg sier dere.

Bildet er lånt herfra, fra weheartit.

mandag, april 19, 2010

Et glimt av himmelen

Et glimt av himmelen, skrevet av Sherryl Woods, handler om Dana Sue som driver en restaurant i den lille byen Serenity. Etter at mannen var utro og ble kastet ut, har hun selv spist for mye, og datteren Annie alt for lite. Annie havner på sykehus på grunn av anoreksien, og Dana Sue ser seg nødt til å kontakte eksmannen Ronnie. Ronnie har hele tiden angret på at han dro uten å kjempe for ekteskapet, og ser nå sitt snitt til å få Dana Sue tilbake. Dette er bok nummer to i en serie på fire, men det går helt fint å lese denne uten å ha lest den første, det har jeg gjort.
Boken er en skikkelig kioskroman. Skikkelig. Det er så synd, for historien er egentlig veldig god, og alt ligger an til at det kan bli en veldig bra bok. Men så ødelegger forfatteren det litt med sine utrolig tåpelige såpeserie-aktige dialoger. Hver gang karakterene åpner munnen for å si noe, blir jeg nesten flau over dem, og skulle ønske de bare kunne tie. Eller, egentlig blir jeg vel flau over forfatteren, og irritert over at hun ikke kunne gitt dem mer troverdige og litt dypere replikker. Det blir bare alt for mye klisje og forutsigbarhet.

Men, samtidig, så er historien god nok til at man ikke gir opp boken. Man vil jo vite hvordan det går med dem, og jeg tror nok at jeg kommer til å lese tredje og fjerde bok. Men noe stort litterært verk er det ikke, men det trenger vel ikke alle bøker å være?

lørdag, april 17, 2010

Min andre blogg

Jeg har jo helt glemt at jeg skulle lage et innlegg for å fortelle at jeg har laget en til blogg. Den er ikke som en erstatning for denne, jeg vil bruke begge bloggene, men til litt forskjellig formål. På denne nye bloggen min vil jeg legge ut små historier jeg dikter.

Den nye bloggen min heter Fantasiens hule, og du finner den her. Jeg blir veldig glad om du går inn dit, og ennå gladere hvis du legger igjen en kommentar!

Bildet er lånt herfra.

søndag, april 11, 2010

Brostein

Brostein er oppfølgeren til Sara som jeg skrev om i forrige innlegg. Dette står på Bokklubbens sider om boken:
Året er 1863 og unge Sara har giftet seg med Jacob. De står på dekket i en båt med kurs for patrisierbyen Trondhjem. Her skal Jacob åpne krambod. Handlingen strekker seg over femti år og fram til utbruddet av første verdenskrig. Romanen skildrer en rivende økonomisk utvikling og stor sosiale forandringer. Gjennom oppgangstider og sildeeventyr, gjennom fallitter og ny oppgang, er det mannen som er tydelig i samfunnet. Bak ham står kvinnen.

Akkurat som bok nummer en, likte jeg denne også veldig godt. Absolutt en bokserie å anbefale!

torsdag, april 08, 2010

Sara

"Sara" er en historisk roman av Toril Brekke, og dette er det som står på baksiden av boken:

befinner oss på nordvestlandet av Norge, tiden er 1800-tallet. Sara blir Ålesunds første jordmor. Slik blir hun en kvinne det bare finnes én av. Men mye er skjedd før hun kommer så langt, og mye skjer senere. Det er en bok om frihetslengsel og stolthet, om konvensjonenes bånd og underkuelse, om fattigdom og uvitenhet og om enkeltes lengsel etter større kunnskap. Og det er en bok om silkesko og trælete føtter, om skillingsboller og et orgel, om havet som rommer sølv og død, men også om drømmen om glassgrønt vann og underlige blomster ved fremmede kyster.

"Sara" er første av to bøker i samme serie, den andre heter "Brostein".
Jeg likte "Sara" kjempegodt, og er nå godt i gang med bok nummer to. Personene i bøkene opplever en fin blanding av motgang og medgang, det er verken for positivt eller for negativt. Jeg er veldig glad i slektsromaner og historiske romaner, så disse bøkene traff midt i blinken!

onsdag, april 07, 2010

Toppen av ironi?

Jeg driver egentlig med gym-leksa, men jeg måtte bare ta en pause for å skrive et kort innlegg. Dette var bare for bra til ikke å deles. For hvor ironisk er det vel ikke at forfatterne av lærebokstoffet i gym heter Slapgaard og Bolle? Jeg synes det var fantastisk morsomt! Bare så synd at det de har skrevet om er så kjedelig...
Bildet er lånt herfra, på weheartit. Nei, nå er det tilbake til oppgaver om styrke og bevegelighet. Jeg er litt irritert på meg selv for å ha utsatt dette så lenge. Det er godt over en måned siden vi fikk oppgavene, og jeg har ikke begynt på det før nå. For siden det skal inn på søndag, har jeg til slutt skjønt at jeg ikke kan utsette det ut i evigheten...

tirsdag, april 06, 2010

Hotell New Hampshire

Hotell New Hampshire er skrevet av John Irving. John Irving har noen yndlingstemaer som går igjen i bøkene sine: New England, prostituerte, bryting, Wien, bjørner, ulykker med døden som følge, fraværende foreldre og filmproduksjon. Alle disse temaene, bortsett fra bryting, kanskje, finner du i denne boken. Hotell New Hampshire handler om familien Berry som driver tre forskjellige hotell. Hotellets klientell består av blant annet en bjørn, en kvinne forkledd som bjørn, prostituerte, dverger, voldtatte kvinner og noen få vanlige gjester innimellom.
Dette er den andre boken av John Irving jeg har lest, og det er helt tydelig at han liker at det skal være litt voldsomt. Litt vel voldsomt etter min smak. Det er liksom ingen av karakterene hans som bare kan være helt vanlige, og det kan bli litt slitsomt i lengden. Men det er en god bok likevel, og jeg har ikke planer om å gi opp John Irving, i hvert fall ikke før jeg har lest Garps bok.

Er det forresten noen som vet om det er helt tilfeldig at jeg-personen i Hotell New Hampshire heter John, eller er boken en anelse selvbiografisk?

mandag, april 05, 2010

F.A.B.

F.A.B. er en roman av Beate Nossum og Lene Wikander. Jeg fant den på Bruktbokhandelen, og jeg kjøpte den vel aller mest fordi jeg syntes bandet boken handler om hadde slikt et genialt navn; Motorsagmascara. Nesten hele boken er skrevet som e-poster mellom Dina og Benni, frontfigurene i Motorsagmascara. Disse e-postene er fra de siste månedene før de to forsvant. Ingen vet hvorfor de forsvant, om de var frivillig eller om det er noe kriminelt med i bildet. Journalisten Silje får lese alle e-postene i håp om at hun skal finne ut noe mer.
Denne boken var egentlig aller mest rar. Det virker jo som om boka skal handle om forsvinningssaken, men det virker det som om forfatterne har glemt underveis. Man får aldri noe svar på noen ting, og det synes jeg alltid er høyst irriterende. Selve e-postdelen er underholdende nok, og det beste hadde kanskje vært om de bare lot det være med det, og bare sett bort fra hele forsvinningsopplegget. For innledningen gjør at du forventer å få noen svar som du altså ikke får, og hadde de bare droppet innledningen og avslutningen, og bare tatt med e-postene, tror jeg nok at jeg ville likt boka bedre.

Siden jeg ikke fant et bilde av bokomslaget av akseptabel kvalitet, får dere nøye dere med et bilde fra weheartit.

torsdag, april 01, 2010

En ode til de hjelpsomme damene på Hobbyboden!

Fra bloggen Hjartesmil har jeg fått idéen om å skrive små historier ut fra kvitteringer. Hun skriver at hun har planer om å gi ut bok med alle sine kvitterings-historier. Den boken skal jeg helt klart kjøpe. Men i hvert fall, jeg fikk også lyst til å prøve å skrive slike historier, bare for moro skyld, ikke fordi jeg har tenkt å rappe idéen med å gi ut bok! Men det er sannelig ikke lett å finne kvitteringer. Nå blir man jo spurt om man vil ha lappen, og de som vil tar vare på den, de lar den ikke lenger slenge nederst i kassa. Og de "uønskede" kvitteringene blir bare kastet. Jeg har flere ganger vært på nippet til å spørre ekspeditøren om å få alle kvitteringene han/hun er i ferd med å kaste. Men så har jeg tenkt at det virker kanskje litt rart, og så har jeg latt det være. Og mamma sine kvitteringer blir liksom ikke helt det samme. Det er litt vanskelig å være kreativ når jeg vet hvem kvitteringene hører til.
Så da ble løsningen at mamma spurte de alltid like hjelpsomme damene på Hobbyboden. Jeg mener det, de hjelper med alt! Dette visste jo ikke jeg om, så jeg ble skikkelig gledelig overrasket da jeg fant to konvolutter til meg i postkassen på mandag. De var fylt med inspirerende kvitteringer, og det har kommet flere konvolutter senere. Så koselig!

Så, tusen takk alle dere hjelpsomme Hobbybod-damer! Nå kommer jeg i hvert fall til å bli rik og berømt forfatter. Det er lov å drømme, sant?

(Bildet er lånt herfra, på weheartit)